Malin Nilsen skriver om barn som har det vanskelig i diktsamlingen Tanker fra et fragmentert sinn.

– Boka retter søkelyset mot vold, omsorgssvikt og overgrep i hjemmet. Tenk å være et lite barn prisgitt de voksne som barnet til enhver tid har rundt seg, tenk hvordan disse opplevelsene farger livet til barnet i etterkant, sier Malin Nilsen, som selv har vært et slikt barn.

– Inspirasjonen til boka fikk jeg av det fokuset som koronapandemien har satt på de sårbare barna i samfunnet. Siden jeg har vært et av de barna tenkte jeg at jeg kunne skildre hvordan det føles å stå i en slik situasjon, men også vise til at det finnes håp om et lykkelig liv. Boka har med seg begge deler, siden min erfaring er at livet byr på både det som er tungt, men også det som er lett, forklarer Nilsen.

– De opplevelsene som kommer i barndommen setter seg på en måte fast, og farger resten av ditt liv. Det betyr allikevel ikke at livet ikke inneholder latter, kjærlighet og gode stunder. I alle fall om du er like heldig som jeg har vært.

Malin Nilsen beskriver seg selv som en dame med mange interesser, og som liker å ta for seg av det hun opplever at setter farge på livet.

– Det viktigste av alt i livet mitt er de to barna mine, Tuva og Ronja, og mannen min, Ole. Det å tilbringe tid med dem er det som gjør meg aller lykkeligst.

Ord står sentralt i livet hennes.

– Jeg elsker å lese, og leser alt jeg kommer over. Fra skjønnlitteratur til forskningsartikler og ikke minst utallige avisartikler hver eneste dag. Jeg elsker naturlig nok å skrive, og også her er variasjonen i det jeg skriver stor. Jeg er langt over gjennomsnittet glad i musikk, og musikkinteressen min spenner fra punk til pop og jazz og alt mulig derimellom. Visesangen ligger mitt hjerte veldig nært, da den ofte fokuserer på ord. Og alle som har møtt meg vil kunne skrive under på at jeg er veldig glad i ord, både muntlig og skriftlig, forteller Nilsen.

I diktsamlingen Tanker fra et fragmentert sinn gir hun mye av seg selv.

– Skildringer av overgrep og omsorgssvikt i diktene mine er reelle hendelser som jeg har vært utsatt for. Jeg har også mistet et barn i magen, og vært gjennom et vondt og vanskelig samlivsbrudd. Det hele er selvfølgelig presentert i en poetisk form, men jeg har forsøkt å være så ærlig som mulig i diktene mine, både om det som har vært vondt og det som har vært godt. Det er på ingen måte den hele og fulle sannheten, men et lite innblikk i mitt fragmenterte sinn.

Nilsen understreker at boka ikke er noe oppgjør med noen. Hun søker heller å skape balanse.

– Boka skiller seg forhåpentligvis ut ved at den balanserer på grensen mellom sorg, glede, bitterhet og håp. Det er ikke et oppgjør med gjerningspersoner, men et dypdykk i mitt følelsesliv på godt og vondt. Det å sette ord på følelser er noe jeg har veldig tro på. Men det er også viktig å ha fokus på alt det som faktisk er så utrolig godt i livet, sier debutanten.

Målgruppen for Tanker fra et fragmentert sinn er et voksent publikum, og kanskje spesielt rettet mot andre som har hatt lignende opplevelser. Diktdebutanten ønsker å vise at det finnes håp også for de som startet livet litt trøblete.

Neste prosjekt befinner seg fremdeles innen det skjønnlitterære området, men ikke i form av dikt.

– Denne diktboka er selvbiografisk og beregnet på et voksent publikum. Nå er jeg godt i gang med en ungdomsroman som tar for seg samme tema, men i en mer utbroderende form. Den fortelles fra innsiden av en barnevernsinstitusjon, samtidig som forhistorien til hovedpersonen sakte, men sikkert, kommer frem utover i boka. Det er mange tusen barn som opplever å havne under barnevernets omsorg hvert eneste år i Norge, og dette mener jeg litteraturen også bør gjenspeile.