Øivind Ørnevik er aktuell med diktsamlingen Menneskelig utviklingshemmet. – Det første diktet ble skrevet spontant som en reaksjon på Ari Behns dødsfall, som en siste hilsen til ham. Jeg kjente ham ikke personlig, men hendelsen gjorde veldig inntrykk, sier Ørnevik.

53 år gamle Ørnevik er er født og oppvokst på østkanten i Oslo, og bor der fremdeles.

– Jeg har jobbet hele min arbeidskarriere i byggebransjen. Utdannet meg først til å bli møbelsnekker og tømrer, og jobbet deretter en del år som håndverker. Deretter tok jeg videreutdanning og jobbet fire år som prosjektleder før jeg endte opp som fagsjef kompetanse i Byggmesterforbundet, hvor jeg har vært i 20 år. Som en del av jobben min, har jeg produsert store mengder lærestoff. I tillegg foregår mye av kommunikasjonen skriftlig. Noe som har bidratt mye til å utvikle både egenskapen og interessen min for det å skrive.  

Ut over det å være en ganske alminnelig familiemann med interesser som folk flest, har jeg med årene blitt stadig mer bevisst på at jeg er en ganske spirituell person. Det har for meg lite eller ingenting med religion å gjøre, men påvirker selvsagt livssynet mitt, hvordan jeg forholder meg til virkeligheten og ikke minst mennesker. Enkelte av diktene bærer nok også preg av dette.

Hvordan fikk du idéen og/eller inspirasjonen til boka?

– Det første diktet ble skrevet spontant som en reaksjon på Ari Behns dødsfall, som en siste hilsen til ham. Jeg kjente ham ikke personlig, men hendelsen gjorde veldig inntrykk. Etter å ha publisert diktet på Facebook, fikk jeg mange positive tilbakemeldinger. Dette førte igjen til at jeg skrev et nytt dikt om korona tre måneder senere, som ble publisert på samme måte. Da jeg endte opp på hjemmekontor som veldig mange andre, bestemte jeg meg for å publisere et nytt dikt på samme måte hver uke, så lenge pandemien varte. Etter to år, med et par opphold i diktingen, endte det til slutt opp med rundt 60 dikt, som utgjør diktsamlingen. Ideen og inspirasjonen til å lage en bok av diktene, fikk jeg av leserne på Facebook. Uten oppmuntringen fra dem, hadde det aldri blitt noen bok.

Fortell kort om bokas handling/tema og målgruppe.

– Siden ideen til bokprosjektet kom etter at jeg jeg hadde skrevet alle diktene, hadde jeg aldri noen plan om tematikk eller sjanger, men målgruppen var naturligvis Facebook-vennene mine. Det vil si de aller fleste jeg kjenner. Jeg skrev om det jeg følte for der og da, eller temaer jeg brant inne med. I ettertid ser jeg at diktene i stor grad handler om det å være menneske, og alt det innebærer på godt og vondt. Jeg bestemte meg allikevel tidlig for å utvikle en egen stil på diktene, men uten å se etter hva andre har gjort før meg. Det endte opp med dikt bestående av rundt sju vers på fire linjer, med en viss takt og rytme og på rim. Som gammel håndverker syns jeg det var et aspekt av håndverk i det å skrive på rim, og som gjorde det mer morsomt å skrive dem, men også mer krevende.  

Dersom relevant: Hvor mye er fiksjon, og hvor mye er hentet fra virkeligheten?

– Mye av innholdet i diktene er selvopplevd, mens noe er fantasi. En del er også basert på hendelser jeg har observert gjennom andre, eller personlige betraktninger. Noen få av dem er rene humordikt, mens enkelte andre er knyttet til steder og personer. Jeg har lagt mye arbeid i å anonymisere diktene. For noen ganger har jeg sett for meg en eller flere personer jeg kjenner mens jeg har skrevet. I slike tilfeller tror jeg de det gjelder vil kunne kjenne seg godt igjen, samtidig som det er umulig for andre å peke dem ut.

Hvordan skiller boka seg ut fra andre?

– Siden jeg var veldig bevisst på at jeg ikke skulle hente ideer eller kopiere andre, har jeg heller ikke oversikt over hva de har gjort tidligere. For meg handlet diktingen om å få ut egne tanker og følelser, med et håp om at noe av det kanskje kunne være til trøst og glede for andre, eller sette i gang tankeprosesser og refleksjon. Selv om en del av diktene inneholder metaforer og ordtak, liker jeg godt å skrive enkelt, direkte og billedlig. Allikevel har mange av diktene en eller flere dypere meninger, og noen er skrevet for å kunne forstås på flere måter.

Har du flere prosjekter på gang? Oppfølgere?

– Jeg har ingen konkrete prosjekter på gang, men dette ga virkelig mersmak. Jeg har i alle fall veldig mye på hjertet, og føler nå at jeg har åpnet en kanal for å få det ut. Skrivegleden min er helt klart vekket, men jeg har også en kunstnerisk side jeg kunne tenke meg å utvikle. Kanskje gjennom foto, tegning eller maling, og kanskje i kombinasjon med tekst. Utfordringen er å finne tid i hverdagen med full jobb i byggebransjen, men på sikt, helt klart.

For mer informasjon om boka, klikk her!