Han er nå aktuell med sin andre diktsamling, som har fått tittelen Perspektiver og ettertanke.

− Inspirasjonen til boka kom gradvis. Etter at jeg debuterte med diktsamlingen Menneskelig utviklingshemmet i 2022, hadde jeg et halvt års opphold i diktskrivingen. Det som fikk meg til å begynne igjen var nok delvis at jeg hadde mer på hjertet og delvis at jeg savnet skrivebobla, sier Ørnevik åpenhjertig.

Diktene blir til med utgangspunkt i en vag idé. Ideen får boble i både dager og uker før det hele manifesterer seg på papiret.

− Det skjer med andre ord ingenting før jeg begynner. Idéen til boktittelen Perspektiver og ettertanke kom tidlig i prosessen denne gangen, allerede med de første diktene. Da de alle helt automatisk dro litt i den retningen.

55 år gamle Ørnevik beskriver seg selv som en miljøpåvirket østkantgutt. Han er byggebransjemann og familiefar med en spirituell tilnærming til livet. Dette lar seg lese mellom linjene i diktsamlingen.

− Jeg vokste opp i Kværnerdalen mellom Ekebergåsen og Vålerenga på østkanten i Oslo. I et typisk arbeiderklasseområde som var bygd opp rundt tungindustrien på Kværner Bruk og Jøtul. Foreldrene mine skilte seg da jeg begynte på barneskolen, og etter at mine to eldre søstre flyttet ut omtrent samtidig, vokste jeg opp med moren min, forteller lyrikeren.

Barndommen og oppveksten var full av sterke kontraster, fra det fine til det smertefulle. Det bidro til å forme unge Ørnevik på godt og vondt.

− Det viktigste jeg satt igjen med da ungdomstiden var over, var nok empati, indre balanse og en viss mental styrke. Noe som tok sin tid å bygge opp, og slett ikke var noen selvfølge. Jeg trivdes og klarte meg brukbart på skolen, men syns jeg kunne for lite om håndverk. Dette førte meg inn i praktisk yrkesutdanning og byggebransjen. Etter hvert også militærtjeneste og teoretisk videreutdanning. Jeg jobber i dag som fagsjef kompetanse i Byggmesterforbundet.

Voksne lesere med litt livserfaring og åpent sinn, er de som vil ha størst utbytte av diktsamlingen Perspektiver og ettertanke. Den har ingen spesiell rød tråd, men består av mer eller mindre frittstående dikt med tematikk som kretser rundt virkeligheten og det å være menneske, på godt og vondt.

− Som tittelen på boka tilsier, er det selvsagt aspekter av nettopp ettertanke og perspektiver i den. Enkelte av disse umiddelbart etter en situasjon eller hendelse, andre på slutten av livet og etterpå, opplyser forfatteren.

− En del av diktene er imidlertid metafysiske, som helt eller delvis drømmende, filosofiske eller spirituelle. Disse handler mest om trøsten som ligger i troen på at vi alle er en del av noe større. At det er en plan for oss, og at ingenting er helt meningsløst, selv når det føles akkurat slik. Jeg bruker noen ganger metaforer der hvor det faller seg naturlig, fordi de ofte gjør diktene mer poetiske. Forutsetningen er at de har en forsterkende effekt, og ikke det motsatte. 

Det mest spesielle med Perspektiver og ettertanke er nok spennet i diktenes tematikk, og oppbyggingen av dem. Grammatisk sett er de aller fleste diktene skrevet med 4-linjers vers på rim. Som oftes etter 1122-prinsippet. Altså at linje 1 og 2 rimer, mens linje 3 og 4 rimer. Hver linje har enten 11 eller 12 takter. 

− Jeg har også skrevet noen få dikt på nynorsk bakerst i boka. Oppbyggingen av disse bryter totalt med de øvrige. Må si jeg ble positivt overrasket over energiskiftet i enkelte av disse da jeg oversatte dem fra bokmål til nynorsk, smiler Ørnevik.