Jan Kåre Holthe-Fredheim utgir sin første diktsamling. Den har fått tittelen «Jeg tyvlytter til lyden av somre som er forbi», og er illustrert av Unni Wilhelmsen.

Ved det over hundre år gamle skrivebordet som tilhørte besteforeldrene hans, sitter Jan Kåre Holthe-Fredheim (54) fra Vestfossen og skriver. Det samme skrivebordet har fulgt ham gjennom livet – fra barnerommet der han som tiåring skrev sine første tekster på søsterens skrivemaskin, til i dag hvor han debuterer som forfatter med diktsamlingen «Jeg tyvlytter til lyden av somre som er forbi». Diktsamlingen kommer på Lyrikkforlaget.

Et industristed som eventyr

For Holthe-Fredheim er Vestfossen langt mer enn bare hjemstedet. Det tidligere industristedet på 70- og 80-tallet var hans kreative arnested, et sted som formet ham som både menneske og forfatter.

− Det var som et eventyr å vokse opp der, med originaler, fylliker og drankere som satt i parken når vårsola titta fram. De gamle fabrikk-karene som stod på hjørnet og prata om gamle dager og ikke minst et kreativt ungdomsmiljø med rockeverkstedet som mitt andre hjem, forteller han.

Dette miljøet ble formativt for den han er i dag. Sammen med kona Silje og fire barn i alderen 4 til 23 år, bor han fortsatt i Vestfossen, der han til daglig jobber med samfunnssikkerhet og beredskap i Øvre Eiker kommune. Men det er skrivingen som har vært den røde tråden gjennom livet.

Fra skrivemaskin til debut

Ringen er på mange måter sluttet for forfatteren. Tidligere i sommer fikk han tilbake den gamle skrivemaskinen han skrev på som barn – søsteren hadde tatt vare på den i alle disse årene. På den maskinen skrev han dikt, små fortellinger, sin egen avis og sangtekster som barn.

− Jeg har skrevet mye siden jeg var ganske liten, sier Holthe-Fredheim. − Det ligger veldig mye inspirasjon i min oppvekst i Vestfossen.

Ideen til «Jeg tyvlytter til lyden av somre som er forbi» vokste frem gjennom en lang prosess fra 2019 og frem til i dag. Det begynte med noen snutter, som etter hvert dannet et mønster.

− Jeg var i ferd med å gi opp drømmen om bok, og uten støtte fra kona mi, Silje, så hadde nok manuset blitt liggende i skrivebordskuffen. Hun har vært min samtalepartner, min kritiske venn, min lille heiagjeng og hun har faktisk aldri mista trua på meg eller mitt prosjekt, forteller han takknemlig.

Øyeblikkets filosofi

Diktsamlingen kretser rundt universelle temaer som tid, minner, sorg og livets forgjengelighet. Melankolien preger verkene, mens forfatteren reflekterer over barndom, familiebånd, foreldreskap og øyeblikk som aldri kommer tilbake.

− Handlingen i boka kretser rundt tid, minner, sorg og livets forgjengelighet. Det er mye melankoli og nostalgi i diktene, forklarer Holthe-Fredheim. − Jeg har blitt mer og mer bevisst på at vi eier bare øyeblikket.

Han lever etter et råd fra Stein P. Aasheim: «Lev et liv som gir gode minner, det er hele hemmeligheten.» Som far til flere, har han blitt ekstra bevisst på hvor raskt tiden går.

− Jeg har strevd med å være helt til stede i mitt eget liv, og da går det litt fra deg, og det som egentlig er ganske store øyeblikk i mitt lille liv, har gått forbi uten at jeg har merket det. For meg handler det om å forsøke å gripe øyeblikket mens jeg har det, reflekterer han.

Kunstnerisk samarbeid

Et særlig høydepunkt ved bokprosjektet har vært samarbeidet med Unni Wilhelmsen, som har illustrert diktsamlingen med sine «grammofonbilder».

− Jeg ble fascinert av dem når jeg så dem for første gang, og tenkte at dette er akkurat hva jeg ønsker hvis jeg skulle ha med illustrasjoner. Heldigvis så var Unni så raus at hun sa ja til det, sier Holthe-Fredheim entusiastisk.

Han beskriver det som et lykketreff, og mener illustrasjonene løfter boken betydelig. 

− Jeg har jo alltid tenkt at hun er en fantastisk musiker. Det hun gjør som billedkunstner visste jeg mindre om. Det var et lykketreff, rett og slett.

Et surrealistisk år

2025 har vært et helt spesielt år for debutanten. I tillegg til sin egen diktsamling, har han også blitt publisert i to antologier: «Et vindu inn» og «Det vi ikke ser».

− Dette har vært et helt surrealistisk år, når jeg tenker på det. Det føles fortsatt rart å kunne kalle seg forfatter, innrømmer han.

Fremtiden byr på nye prosjekter. Han har ideer både innenfor lyrikk og korte fortellinger, og ønsker å nærme seg novellesjangeren. Særlig diktene «Det er her vi kommer fra», «Vi eier bare øyeblikket» og «Akkurat nå» mener han har truffet noe ekstra fint.

Men først skal han nyte øyeblikket: − Først skal jeg suge litt på denne karamellen, spille Def Leppard høyt på stereoen (80-talls metal er min guilty pleasure), jekke meg en øl, og tyvlytte litt til lyden av somre som er forbi!