Unni Johansen utvider sitt forfatterskap med sin første diktsamling, «Signaler og tegn». Boken handler om å leve livet, også når det er tungt og vanskelig.

Unni Johansen har alltid elsket å lese. Som barn tilbragte hun mange timer på biblioteket på Veitvet i Oslo der hun vokste opp. Hun lånte med seg flere bøker om gangen og leste dem alle.

– Da jeg var 12 år gammel hadde jeg lest meg gjennom barne- og ungdoms-avdelingen på biblioteket, og fikk lov til å plukke bøker i voksenavdelingen. Da var jeg stolt! sier Johansen.

Hun spilte også piano som barn. Hobbyen fylte store deler av livet hennes, og etter noen år ved Barratt Dues Musikkinstitutt ble det yrket hennes. Hun har undervist både barn og voksne i musikk. I flere år brukte hun også musikken som inngangsport til opplæring av psykisk utviklingshemmede.

Etter hvert fant hun ut at hun kunne sette melodi og tekst sammen. Hun skrev flere viser for barn, og senere tre barnebøker. Nå er hun aktuell med sin første diktsamling, «Signaler og tegn». Det ble en naturlig del av forfatterskapet, Johansen har diktet siden hun var seks år og lærte seg å skrive. Hennes første dikt fikk ikke reaksjonen hun forventet.

– Jeg kunne ikke forstå hvorfor foreldrene mine lo så hjertelig da jeg leste det for dem. Et av versene i diktet lød sånn:

"Å nei, jeg mistet en skinke

derfor må jeg hinke."

Samtidig som Johansen vokste til, endret også diktene tema.

– Stort sett handlet diktene om dyr og blomster. Da jeg ble tenåring, gikk jeg over til å produsere dramatiske dikt om kjærlighetssorg og skadde dyr på rim. På den tiden ble det mye hjerte og smerte, fjell og kveld.

Etter noen år forstod hun at dikt ikke trengte å rime, og diktene tok en ny form.

De siste 21 årene har Johansen vært kronisk syk. Det har ført til perioder med utmattelse og smerter. Sykdommen har endret måten Johansen ser og opplever livet sitt på.

– Jeg tror og håper at jeg alltid har klart å bevare en positiv og optimistisk innstilling til livet. Jeg har trent meg på å glede meg over det jeg fremdeles klarer fremfor å grave meg ned i sorgen over alt jeg har mistet.

«Signaler og tegn» har ikke et spesifikt tema, men er en samling av Johansen følelser og opplevelser. Hvert ord og hvert dikt har en egen indre musikk, og det er denne melodien og rytmen hun leter etter når hun skriver. Hun vil putte mest mulig mening i færrest mulig ord.

– Hvis jeg har hatt noe mål med diktene mine, så er det å skrive dikt som er så enkle at alle kan forstå dem, smiler Johansen.

– Så er det opp til den som leser å bedømme om jeg har lykkes.

For mer informasjon om boken, klikk her!