Nina Renée Sandnes er aktuell med diktsamlingen Et åndedrag. Fenomenet tenkning ga inspirasjon til prosjektet.

– Så langt jeg kan huske tilbake, har jeg tenkt, fundert og stilt spørsmål ved meg selv og verden. Jeg er en «tenker», forteller Nina Renée Sandnes, og fortsetter: – Jeg var åtte–ni år gammel, da jeg første gang stilte verden rundt meg et berettiget spørsmål, rundt et godt etablert tankesett. Og svaret jeg fikk, var at jeg ikke skulle tenke, bare tro og ha tillit. Da fikk jeg et stort dilemma, fordi jeg tenkte jo hele tiden. Jeg ble født som en liten forsker, og forskeren i meg har med årene fått den tilliten og troen jeg den gang ble oppfordret til å gi til noe utenfor meg selv.

Nina Renée Sandnes elsker å ta dypdykk i en bok, en tekst, en tanke eller en observasjon hun finner interessant, så hun stortrives i eget selskap, og selvsagt sammen med sine nærmeste. Hennes tre sønner er voksne og etablerte, så i hverdagen er det hunden hennes, Bamse, hun duller og stuller med.

– Det var ikke på min agenda at jeg skulle gi ut bok. Det er først de siste årene dette har blitt et tema. Skrevet har jeg gjort siden jeg var ung, men da mest tekster til musikk. Jeg har musikere i min omkrets og familie. Det første diktet jeg skrev, kom til meg en natt for 10–12 år siden. Jeg våknet og hadde trang til å skrive. Den natten skrev jeg ordrett ned diktet som har fått navnet Menneske. Dette diktet står først i boken, fordi det er det første diktet som ble til i min hånd. Etter hvert ble det mange dikt. Samlingen i sin helhet viser en del av min erkjennelsesvei, derfor er rekkefølgen ikke vilkårlig. Diktene står i den rekkefølgen de ble skapt, forklarer forfatteren.

Boken er en utilslørt fremvisning av kampene, gledene og åpenbaringene til en frihetssøkende sjel, som kjemper for å forbinde seg med det levende i ordene «Se, jeg gjør alt nytt». Diktene peker på universalnøkler funnet, mens det er alltid opp til den enkelte sjel å finne sine egne låste dører. Med poetisk fortegn viser samlingen mennesket som ser etter dette nye, ute i verden. Sakte dreier veien fra ute i verden, til inn mot sjelen. Og litt etter litt viser det nye seg, idet mennesket klarer å gjennomskue med nye øyne, det det allerede innehar. Og her stilles mange av de tøffeste og vanskelige spørsmålene, de som har drivkraften til å føre frem til de frigjørende svarene, også ute i verden.

Nina Renée Sandnes mener diktsamlingen skiller seg ut fra andre diktbøker på flere måter.

– Poesi berører mange forskjellige følelser i mennesket. Det gjør denne diktsamlingen også. Men i tillegg til å berøre fornemmelsen, dytter diktene borti bevisstheten. Fremfor å komme leseren i møte kun som duvende og følende, er de båret på en klangbunn som er spisset og målrettet. Mange av diktene er rettet mer mot ettertanken, enn mot det umiddelbar

Sandnes benytter flittig pennen og ser fram mot nye og spennende prosjekter.

– Jeg har flere bokprosjekter på gang, og noen har jeg allerede ferdigstilt. Selvsagt blir det en oppfølger av Et åndedrag, den anser jeg som allerede skrevet. Ellers er jeg godt i gang med andre interessante skriveprosjekter, som for eksempel manus for dramatisering på teaterscenen. Det er heller ikke altfor lenge til det slippes musikk, der jeg har fått bidratt med tekst. Jeg har veldig mange ideer for mange forskjellige scener, og alle innebefatter at jeg skriver. Og hver eneste ide får litt av min oppmerksomhet og handlekraft hver dag. Mennesket er utspringet, og alt jeg skaper springer nettopp ut fra dette første diktet jeg skrev: Menneske.