Helle Enger er aktuell med boka «Søster Vintersol». Enger jobber som spesialpedagog for voksne, og parallelt med dette er hun kunstner. Nå har hun skrevet dikt til bildene sine. Utgangspunktet for diktsamlingen er at vi, uansett alder og bakgrunn, er mer like enn vi er ulike.

– Som liten likte jeg å holde på med håndarbeid, plukke blomster og lese, men jeg var også mye med venner og aktiv i forskjellige idretter. Nå som voksen ser jeg at jeg har mange av de samme interessene. Jeg liker å strikke, brodere, sy, drive med hagearbeid og omgås natur. Jeg liker også å male, tegne og skrive. Det å finne en balanse mellom å være sosial og ha alenetid, er essensielt, særlig når man jobber kreativt.

Helle Enger ønsket tidlig å bli kunstner, men hun turte opprinnelig ikke å satse på det.

– Jeg utdannet meg til spesialpedagog i stedet, og det er en jobb jeg stort sett har trivdes godt med. Ved siden av jobben har jeg alltid holdt på med å lage bilder. Jeg har i perioder prøvd å slutte å male, men det har aldri fungert, så jeg har tatt det opp igjen og fortsatt …

Etter hvert har det blitt til noen utstillinger, og Enger har også vært med å drive et galleri i Sandnes i noen år.

– Det å skrive har også fulgt meg, men jeg har sett på det mer som en måte å holde meg selv i balanse på. Det er først de siste årene at jeg har blitt inspirert til å tenke at jeg kan skrive noe som også kan være interessant for andre.

– Hvordan var det du bestemte deg for å skrive boka «Søster Vintersol»?

– Ideen kom en gang jeg satt og ventet på en elev. Jeg begynte å tegne et portrett av en tilfeldig person og tenkte at det var en god ide å lage bilder av mennesker i forskjellige aldre, fra forskjellige land, i forskjellige livssituasjoner og omgivelser. Jeg fortsatte med dette hjemme, og jeg la inn en fugl i alle bildene. Et lite frihetssymbol! Det ble til bildene jeg kaller «Portretter med fugl».

– Så kom ideen om å skrive dikt til disse bildene, og flere bilder fulgte. Det ble til «Menneskeblomst»-, «Søster»- og «Bror»-bildene.

– Det jeg ønsker å formidle med denne boka, er at vi mennesker er så mye mer like enn det som skiller oss. Jeg tenker at om vi forstod dette, så ville vi hatt det bedre sammen. Mange av problemene i verden oppstår som følge av at vi setter hverandre i bås, vurderer og graderer hverandre, eller at vi er redde for hverandre og redde for hva andre skal mene om oss selv.

– I hvor stor grad er bildene og diktene fiktive, og i hvor stor grad er de basert på virkeligheten?

– Noen av diktene er basert på mitt eget liv, noen på mennesker jeg kjenner, mens andre dikt er fiksjon eller en slags blanding. «Pastellbestefar» var for eksempel ikke ment å handle om min pappa, men jeg ser i ettertid at det absolutt er han jeg har beskrevet. I tillegg ønsker jeg i dette diktet å vise at det finnes mye skjult livsvisdom i mennesker som har levd lenge.

– Det som kanskje skiller denne boka fra mange andre, er at bildene er laget før teksten. Bildene er sånn sett ikke illustrasjoner til teksten, men de er utgangspunktet for at det ble en tekst i det hele tatt. Det er ofte slik jeg jobber, men jeg lager også frittstående dikt og bilder. 

– Har du flere prosjekter på gang? Oppfølgere?

– I mitt neste prosjekt har jeg bilder som jeg skriver dikt til, men jeg har også en rekke tekster som står på egne ben. Målet er å lage en bok der naturen er tema. På godt og vondt! Jeg er overveldet over alt det fantastiske som finnes i naturen; balansen, samspillet, kompleksiteten, skjønnheten og mangfoldet. Samtidig er jeg redd og bekymret for det som foregår av ødeleggelser. Det er dette jeg vil ta opp i min neste bok med bilder og tekst.