Lisbeth Espenes skriver om mennesket, om livet, om utfordringer, spenninger og hverdagslige problemer i diktsamlingen Ord i Arktis.

– Jeg har alltid drømt om å bo på en utpost, og det gjør jeg så absolutt i dag, smiler Lisbeth Espenes. Hun er født i Askim, men bor nå på Svalbard, hvor mange av diktene har blitt til. Tilværelsen på øygruppen i Nordishavet har gitt inspirasjon til boktittelen, men ikke nødvendigvis til innholdet i diktene.

– En del av dem tar for seg erfaringer jeg selv har gjort meg gjennom livet, mens andre er inspirert av andres historier. Å skrive er terapi, fastslår lyrikeren. Dette er hennes første diktsamling, men hun er ikke ukjent med bokutgivelser. I 2016 kom romanen Dager av tiden.

– Jeg kan våkne midt på natta og ha setninger i hodet som må skrives ned. Tekstene i diktsamlingen er enkle, og jeg håper noen kan kjenne seg igjen og la seg berøre.

Espenes beskriver seg selv som sosial, men avhengig av alenetid. Hun har samboer, to voksne barn og ett barnebarn. Det var kjærligheten til naturen som førte henne til Svalbard.

– Jeg er glad i natur og friluftsliv. Her på Spitsbergen har jeg hatt utrolig flotte, spennende og til tider dramatiske turer, både til fots, i båt og på snøscooter, forteller 68-åringen, som også tar yoga daglig. Foruten friluftsliv, er hun levende opptatt av teater, litteratur, konserter og andre kulturformer.

Espenes har alltid vært glad i å skrive.

– Jeg har skrevet dikt som har blitt lest opp i vennelag. Der fikk jeg ofte gode tilbakemeldinger og mange mente jeg burde prøve meg på en diktsamling. Slik ble det. Etter sommerferien på fastlandet i 2020, lå det brev i postkassa fra Lyrikkforlaget, som ville anta boka. Jeg ble både glad og engstelig, det var ganske skummelt å skulle overlate kontrollen til andre, forteller Espenes.

Arbeidet med bokutgivelsen har gitt mersmak.

– Veien mot utgivelse har tatt mye tid og jeg har ikke skrevet så mye nytt, men innimellom dukker det opp tekster, da er det bare å notere. Så får vi se hva som kommer ut av det.