Kaare Vennerød, som nå er aktuell med boken Joik meg på Lyrikkforlaget, er i sannhet et grublende menneske. Han beskriver seg som en person på søken og leting. Etter hva?

Han funderer: – Vet man det? Jeg leter og leter. Det er plagsomt å tenke så mye. Jeg tror dere nå vet hvorfor jeg er langsom og tenker altfor mye. Jeg elsker skogens ensomhet. Og min egen. Dialekten min er riksmålspreget, men jeg synder mot røttene og slår om til den dialekten jeg snakker til, sier Vennerød.

Han forteller at han var skoleflink, foreldrelojal og ville bli prest, men orket ikke. Dragningen mot ski og skøyter, natur, jakt og fiske var og er for stor.

– Jeg elsker også lys, lukt, lyd og bilde. Elsker språk, elsker ord. Kort sagt – jeg er et høyst mangfoldig og lidenskapelig menneske på evig søken.

Vennerød har tidligere utgitt to bøker, hvorav en, Den samiske fortellingen (2018), også kom i samisk oversettelse.

Ville utvide sin forståelse

– Joik meg kommer som en følge av erfaringer rundt min tidligere bokutgivelse, Den samiske fortellingen, og etter en reise til samer på Kola, i Finland og i Sverige, forteller forfatteren.

Ifølge Vennerød beskrives i boka den prosessen han gjennomgikk når han skulle utvide sin forståelse av det samiske folket fra bare å omfatte samer i Norge til å omfatte samer i hele Sápmi.

– Innenfor et lyrisk formspråk vil leseren kunne følge meg i retning av en mer allmennmenneskelig forståelse av samene som mennesker, mer enn som en folkegruppe som primært skal forstås og forstå seg selv som et urfolk, sier Vennerød.

– Med bakgrunn i hvordan vi som nasjon nesten utryddet den samiske kulturen, er det nå tid til å gå i seg selv og spørre: Hva kan gjøres for større mellommenneskelig forståelse, både i Norge og ellers? Kan vi som nordmenn bruke respekten for noen nedarvede samiske kvaliteter fra et tidligere natursamfunn til dette? Kan joiken symbolisere et nytt verdisyn?

Boken er ikke dokumentarisk, men den refererer seg til en opplevd prosess og en opplevd reise.

– Det føltes ikke nødvendig å dikte opp nye hendelser. Men hendelsene ble som dikt for meg, forklarer lyrikeren.

Et hjerte for samene

Vennerød sier han håper at boken blir kjøpt og lest av personer som både har et hjerte for samene, men som også kan se bokens intensjoner i en større sammenheng.

Joik meg kan betegnes som sjangeroverskridende, hovedsakelig fordi den spenner over et bredt område, både tematisk og formmessig.

– Kanskje jeg har funnet en litterær metode der dette var mulig? Slik sett kan den kanskje ikke plasseres innen en sjanger, undrer forfatteren.

Ifølge forfatteren blir leserne kjent med en ny forfatter som våger å brette seg ut.

– De kan gråte litt med meg. Over Norges behandling av samene. Og de kan få se samer i Russland. Få et lite åndedrag av luften på den kalde Kolahalvøya. Som ikke er så kald likevel. Ikke langt fra Frode Bergs rike i Kirkenes. Du bør kjøpe boka som anklager Norge for folkemord.

Om fremtiden

Vennerød lar underbevisstheten jobbe for seg.

– Jeg vil gjerne tilbake til Kola. Det har skjedd ting der etter at jeg var der. Som setter spørsmålstegn ved samenes fremtid. Og om samarbeidet mellom norske og russiske myndigheter. Kanskje skjebnen tvinger meg? Jeg er for øvrig åpen for det meste, avslutter Kaare Vennerød.