Hans Johan Engebretsen (61) fra Namsos er aktuell med en dypt personlig og varm diktbok, der diktene er vakkert ledsaget av hans egne naturfotografier. 

«Alle trenger solskinn i livet» er et intimt portrett av et liv levd med sårbarhet, styrke, og en urokkelig tro på godheten i mennesker.

Engebretsen har brukt diktningen som selvterapi siden han var 16 år gammel. Nå deler han sine innerste tanker med leserne, og resultatet er en diktsamling som treffer en nerve i mange. Diktene er skrevet i et tilgjengelig, men dyptfølt språk, og utforsker livets kontraster: glede og sorg, mørke perioder og øyeblikk av ufiltrert lykke.

Naturen som fristed

For Engebretsen er naturen et essensielt fristed og en konstant kilde til inspirasjon. Han er en aktiv mann som sykler, går turer og tar bilder, og det er i møtet med naturen han finner lindring fra fysiske og psykiske utfordringer. Dette gjenspeiles i diktene, som spenner fra betraktninger over hvitveisens vårtegn og høstens dugg, til mer alvorlige refleksjoner over giktsmerter og kampen mot negative tanker. Fotografiene i boken er ikke bare dekorasjon, men en integrert del av fortellingen, og viser den trøst og skjønnhet han finner i landskapet.

– Jeg sykler hver dag og er mye i naturen, det er slik jeg fordøyer ting, også dette bokprosjektet, forteller Engebretsen.

Hans ønske er tydelig: Å inspirere andre til å oppdage naturens helende kraft.

– Jeg ønsker å spre positivitet rundt meg, og på den måten ble tittelen på boka født, forklarer han.

Fra kaffekopp til kampen for rettferdighet

Tekstsamlingen byr på en unik blanding av hverdagslighet og dyp alvor. Her er rom for humoristiske øyeblikk, som tanker over kaffekoppen eller beskrivelser av «hundens kosedyr-kirurgi», men også dyptgående betraktninger over livets tøffeste utfordringer. Diktene reflekterer over temaer som takknemlighet, vennskap, og håpet som må holdes levende, selv når «skrubbsår på sjela» melder seg.

Engebretsens sterke samfunnsengasjement og avsky for urettferdighet skinner også igjennom. Han er en «svamp som fanger opp mye rundt meg», og når et dikt melder seg i hodet, må det skrives ned, ellers blir det borte. Han har en spesiell empati for de som sliter, og hans egne erfaringer med mobbing og livets harde sider gir diktene en rå og ærlig klangbunn.

– Jeg tror nok egne erfaringer på dette er mer ærlige enn de som kanskje har sluppet å bli mobbet og aldri har opplevd fysisk og psykisk vold. Vi må aldri gi opp, sier han.

Musikk, mestring og budskapet om godhet

Musikken er en annen viktig inspirasjonskilde. Hans Johan Engebretsen er «uhemmet glad i musikk», og artister som Bob Dylan, Åge Aleksandersen, Neil Young, Queen og Dire Straits har alle vært med på å forme hans liv og kreativitet.

Selv om bokutgivelsen har skapt «mange sommerfugler i magen», har Engebretsen hovedfokus på det han ønsker å formidle: håp, kjærlighet, ømhet og godhet. Han har bevisst valgt å skrive på bokmål for å treffe et bredest mulig publikum, med et ønske om å spre et budskap om at «vi mennesker kommer lengst med godhet og forsoning».

Gjennom referanser til strikking som terapi, farens malerlyst og viktigheten av å ta vare på vennene sine, tegner Engebretsen et bilde av et rikt og komplekst liv. Han understreker viktigheten av å lære seg mestringsteknikker, som pusteteknikker og avspenning, for å koble ut når livet blir for overveldende.

Selv om Engebretsen kjenner seg «litt tom nå» etter det intense arbeidet med boken, lever han lenge på opplevelsen. Hans debut på Lyrikkforlaget er en hjertevarm karamell som uten tvil vil gi varme og håp til mange lesere som kjenner seg igjen i livets lyse og mørke sider.

Mer om boken her: Lyrikkforlaget