Drew Rodgers skriver dikt preget av ironi og humor. Han er ikke redd for å komme med samfunnskritikk. Nå er han aktuell med boka «Høstdikt».

− Skaperprosessen er sånn at ideene kommer til meg, sprenger hodet mitt og må ut. Det er en form for «intellektuell melkespreng», smiler Drew Rodgers.

Navnet hans røper at han ikke er født norsk. Men at han hører hjemme i Norge, er han ikke i tvil om.

− I 1969 tok jeg et valg i livet og flyttet fra USA til Norge. Jeg var inspirert av menneskene, naturen og roen, forklarer Rodgers.

Som tenåring ble han inspirert av filosofen Henry David Thoreau, og Norge gjenspeilet mye om hva han skrev om.

− Dette gjenfinnes i diktene mine. Hvordan skal vi definere oss, utenfra eller innenfra, samfunnets krav eller våre personlige behov?  Hvor får vi roen til å dykke ned i oss selv? Det finner jeg i naturen og skriver om det. Jeg skriver også en del om vår indre stemme som ledetråd i livet.

Ideen om å skrive dikt kom sent i forfatterskapet. Før hadde Rodgers skrevet lærebøker, romaner og artikler om politikk.

− Ideen om å skrive dikt var inspirert, om jeg kan si det, av novembers tristhet, som alltid har tynget meg. Jeg forsøkte å skrive meg ut av de tunge tankene, et slags katarsis. Men ideene fortsatte å komme både innenfra, mine filosofiske røtter, og utenfra, personlige opplevelser. Resultatet ble diktsamlingen «Høstdikt», som dekker naturens kraft og vårt forhold den, livsfilosofi, parforhold, politikk, aldring og døden. Diktene er preget av ironi og humor.

Responsen fra publikum har bekreftet at diktene til Rodgers treffer godt.

Ved bålet

Å sitte ved et bål i skogen

en høstnatt med fullmåne

er som å sitte i en sort katedral

og å lytte til naturen budskap

uten å måtte høre på en preken

For mer informasjon om boken, klikk her!