− Min type fantasi er av en visuell karakter, altså at når jeg skriver så har jeg et bilde, eller sekvens av bilder, som jeg prøver å beskrive. Eller at formuleringer og ord skaper bilder i min fantasi, forklarer Kristian Martin Bech.

På spørsmål om hvem han er som person, svarer Bech:

− Andre mennesker vil si jeg en rolig og vennlig person. Jeg mener om meg selv at jeg er en brukbar lytter, og samtidig er jeg ikke utpreget flink til å dele mitt privatliv med andre. Diktene i boken er et gløtt inn i min verden, og der finnes kontraster. Jeg setter pris på stillhet, som jeg ofte søker, men kan også bli fasinert av motorlyd.

Ideen til boka kom som følge av tanker, undringer og meningsytringer som har boblet fram de siste ti årene. Det var da han for alvor begynte å notere.

− Etter hvert satte jeg notatene inn i en kronologisk rekkefølge, supplert med nye tekster etter hvert som de dukket opp. Neste steg var å ta ut noen tekster og arbeide med dem etter fattig evne, og det har blitt øvelser i å skrive dikt. Hva er så drivkraften (som programleder Vegard Larsen spør gjestene om i NRK-studio)? For mitt vedkommende er det to drivere: En fasinasjon for ord og lyder, og et ønske om å beskrive noe ved menneskelivet som ikke er flyktig, men gjennomgående, varig og kanskje repeterende. Som bibelleser har jeg også et ønske om kunne gå inn og ut av det religiøse språket. Mitt håp er at vi ikke mister det religiøse språket, for da mister vi historien vår.

Er det bare meg tilhører en smal sjanger innen litteraturen.

− Det er riktignok noen som når ut, og Trygve Skaug ser ut til å treffe vidt. Han er også en kjent artist og musiker, og er flittig på Instagram. Hvorvidt Er det bare meg vil treffe på samme måte, gjenstår å se. Diktene i boka Er det bare meg har to deler, inspirert av stikkordene Kyrie og Glora. Kyrie kan oversettes med: Herre, forbarm deg, og Gloria kan bety: Ære være. Del 1 viser at det er en grunn til at mennesker trenger tilgivelse for alt vi steller i stand. Del 2 inneholder en undring om liv og nåde. Jeg har vevd inn referanser til Bibelen, og noen dikt er knyttet opp til den kristne impulsen, forklarer Bech.

Bokens forside, som er et maleri av Jens Jacob Jensen, forteller om det som Leonard Cohen sier i en av sine tekster: There is a crack in everything, that’s how the light gets in.

− Det er et alvor i boka, mørke og lys, og diktene må leses sakte, helst høyt. Men det er ett dikt som ikke skal leses sakte, det heter «Tre skrik», der velger man selv «farten». Her eksperimenterer jeg med en ordrik tekst, og som det ikke skal reflekteres så mye over, forteller forfatteren.

Han er ydmyk om sin egen rolle som forfatter.

− Jeg mener å ha lest at Stein Mehren ble litt oppgitt over spørsmålet om dikteren bak diktene. Han repliserte at ved å lese diktene nådde man kanskje inn til dikteren. For mitt vedkommende, jeg som ikke liker å «utlevere» meg, er det å få publisert dikt en ukomfortabel begivenhet. Diktene er ikke personlige, men samtidig personlige! Så jeg håper at den som leser mine dikt, kobler ut dikteren og kjenner etter om det er «noe» i teksten.

Kristian Martin Bech mener at hans debutbok er et godt supplement til andre bøker i samme sjanger.

− En diktbok kan føye seg inn i en tradisjon, selv om vi lever i en tid med mange slags dikteriske uttrykk. Jeg har en bok av poeten Knut Ødegård, «Missa», den er også dreid rundt messens ledd, på samme måte som min bok. Men samtidig er det en annen bok enn min. Jeg har også en diktsamling av Arnold Eidslott, en av dem som ruver i norsk lyrikk. Min bok kan plasseres i en tradisjon av kristne forfattere, men samtidig med en egen stemme. Men jeg må selvfølgelig legge til, jeg rekker ikke de store «til knærne» engang, nybegynner som jeg er. Skal jeg prøve meg på en påstand om Er det bare meg, så er det at den skiller seg ut, i samtiden, ved å favne det profane og det hellige, vår utilstrekkelighet og vår mulighet. Den er både lett og vanskelig.

Bech har mer stoff på lager. Kanskje kan det bli bok av det?

− Som debutant, og en kar med lett frynset selvtillit, er det tidlig å snakke om oppfølgere. Det jeg allikevel kan si, er at jeg har mer tekstlig stoff i arkivet, og som med bearbeidelse kan bli en oppfølger. En annen tanke er å prøve å skrive nytt på basis av et tema. Hittil har jeg skrevet på innfall, og det vil jeg selvfølgelig fortsette med.