Jens Erik Mathiassen holder seg unna kjærlighetsdikt, men skriver om mye annet i diktsamlingen Sett gjennom kjøkkenglaset.

– Diktene har et vidt omfang. Jeg skriver om det som opptar meg, folks utfordringer i hverdagen. Her er noe om resultatet av uvettig politikk, mangel på politikk, natur og følelser, men ikke typisk kjærlighetsdikt. Det er så mange som er flinke til det, som gjør det bedre enn meg, så jeg konsentrerer meg heller om hverdagene til oss alle. Jeg håper og tror det er noe for enhver smak i boka, men du må kanskje ha levd en stund for å ta innover deg noen av diktene, forteller Mathiassen, som har skrevet dikt i flere tiår.

– Jeg har skrevet dikt i cirka tjue år og blitt oppfordra av flere om å samle de i en bok. En som har betydd mye for meg når det gjelder diktning, er Magne Larsen, kjent fra Norske Talenter på TV2 for en del år siden. Jeg kjente Magne i 15 år før han dessverre gikk bort for noen år siden. Han var, er og vil nok alltid være en inspirasjon for meg, forklarer forfatteren.

Mathiassen er pensjonist, utdannet i grafisk bransje og har jobbet i teknisk avdeling i aviser, boktrykkerier og drev noen år selvstendig grafisk bedrift. De siste ti årene jobba han på Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole i Ringsaker.

– Det var ti flotte år med kjempefine kolleger og alle de flotte ungdommene, 70–80 stykker hvert år, som delte raust av sine sorger og gleder det året de var hos oss på skolen. Jeg har fremdeles kontakt med flere av dem på sosiale medier. Det er jo slik i dag! smiler han.
Nå brukes dagene til friluftsliv, litt småviltjakt og fiske. I tillegg har Mathiassen femten bikuber som trenger å passes på.

– Vi bor på et lite småbruk med flere gamle hus, så det er alltids noe å gjøre her og der. Litt poteter i hagen, grønnsaker, drivhus med tomater, paprika og chili. Jeg er glad i å lage mat, så det blir en del av det også.

Pennen kommer han ikke til å legge fra seg med det første.

– Det å skrive dikt, eller kanskje det å skrive i det hele tatt, er ikke noe man slutter med, tror jeg. Slik er det i hvert fall for meg. Jeg skriver hele tiden, og mye bruker jeg når jeg leser i forsamlinger. Om det blir flere bøker vet jeg ikke, men materialet til en bok eller to, det har jeg i «skrivebordsskuffen».