Med diktsamlingen Så lærte jeg å bruke ord istedenfor åpner Kristine Olsen Norstrand en dør inn til et liv preget av alvorlig psykisk sykdom. For Norstrand har ordene vært en livbøye, en måte å navigere seg gjennom de dypeste dalene av sin egen opplevelse. Nå deler hun diktene sine i håp om at de kan være til hjelp for andre.

– Jeg har skrevet dikt siden jeg var 16 år gammel, forteller Norstrand, som nå er 25 og debuterer som forfatter. – Tidligere har jeg hatt med noen dikt i en antologi, men det har alltid vært en drøm å kunne gi ut noe eget. Å skrive har vært en måte å finne roen på, og en måte å uttrykke følelser som kanskje har vært for vanskelige å dele på andre måter.

Gjennom årene har Norstrand delt sine ord på Instagram-kontoen @ordistedenfor, en plattform hvor hun har skapt en kanal for åpenhet rundt psykisk helse. For henne er det viktig å vise hele spekteret av menneskelige følelser – både det vonde og det vakre. I diktene er ikke sykdommen altoppslukende. – Jeg lever et vanlig liv, sier hun, – og det er viktig for meg å få frem kontrastene i livet mitt. Sykdom er en del av meg, men det er også håp, glede, kjærlighet og relasjoner. Jeg håper diktene kan være til trøst og forståelse for de som trenger det, og at de kan bidra til mer åpenhet rundt psykisk helse.

Når Norstrand ser tilbake, er det tydelig hvor mye ordene har betydd for henne i møte med de utfordringene livet har brakt. – Boken min er basert på egne erfaringer med psykisk sykdom, men også på håpet. Jeg ønsker å vise andre at det finnes muligheter. Uansett hvor mørkt det kan føles, så finnes det alltid et håp, sier hun.

Det er nettopp dette håpet Norstrand ønsker å formidle til leserne sine. Diktene hennes, som ofte gir et glimt inn i livets mer usynlige kamper, er ment å gi andre en følelse av gjenkjennelse og støtte. Hun håper at åpenhet rundt egne erfaringer kan bidra til at flere våger å dele sine egne historier, og at dette igjen kan hjelpe til med å bryte ned stigma rundt psykiske lidelser.

– Alle opplever psykisk sykdom forskjellig, og det er ikke alltid like lett å sette ord på det man går gjennom. Det jeg ønsker er at de som leser, enten de selv har erfaring med psykisk sykdom eller kjenner noen som har det, kan finne noe gjenkjennelig i diktene mine. Det å vite at man ikke er alene, kan bety så mye, sier debutanten.

I Så lærte jeg å bruke ord istedenfor tar Norstrand leserne med på en reise gjennom hennes egne erfaringer, samtidig som hun tilbyr dem noe mer: et håp om en lysere fremtid, og en påminnelse om at uansett hvor mørkt det kan føles, finnes det ord som kan bære oss gjennom.