Nora Stranne fikk kyssesyken. Det resulterte i diktsamlingen Hele hjertet mitt.

– Da jeg ble rammet av kyssesyken i 2018, fikk jeg plutselig haugevis ekstra med tid til å tenke. Det var vel en slags eksistensiell prosess, og jeg syntes det var befriende å kunne skrive ned det jeg tenkte på. Den gangen ble det til en uoversiktlig, lang og dårlig skrevet bok. Heldigvis holdt jeg den for meg selv, for etter et par år ble denne utgangspunktet for diktene jeg nå har skrevet, forteller Stranne.

– Det var som om jeg klarte å trekke ut den viktigste essensen fra det som den gangen var et kaos. Som et konkret bevis på at noe fint venter på den andre siden av motstand. Så diktene i boka mi er stort sett hentet fra virkeligheten, smiler debutanten.

Nora Stranne har alltid drevet med sport og trening, med hovedfokus på håndball.

– Dette er kanskje også den siden av meg som folk flest har tenkt at er meg. Allikevel har jeg så lenge jeg kan huske hatt en kreativ side, og har søkt tegning, maling, perling og skriving som en form for terapi. Jeg har fra tidlig tenårene av skrevet korte bøker og dikt kun for mine egne øyne. Selv nær familie og venner har sjelden fått lese det jeg har skrevet, uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Kanskje er det noe som har vært godt å ha kun for meg selv? spør Stranne.

Ellers beskriver hun seg som familiekjær, og samtidig skikkelig reiseglad.

– Jeg er vel også det som kan kalles ambivert; både ekstrovert og introvert. Jeg finner ekstremt mye glede i relasjoner og i å være sosial, samtidig som jeg digger mitt eget selskap. Igjen gjenspeiler dette kanskje kombinasjonen av å elske trening og lagspill, samtidig som jeg alltid har likt å dyrke den kreative siden.

Diktene i Hele hjertet mitt handler rett og slett om livet. Om forelskelse, om kjærlighetssorg og annen sorg, om alt som føles skikkelig ekte og alt som føles som om det kommer rett fra hjertet.

– Jeg føler at jeg har vært tro mot meg selv i det jeg har skrevet, og det er noe jeg er veldig glad for. Jeg syns det er vanskelig å snevre inn en målgruppe, da livet skjer oss alle. Men hvis det er noen jeg vil rette boka spesielt mot, er det til generasjonen under meg. Jeg har en kusine på 16 år som jeg utrolig glad i. Og hvis det å lese boka mi kan gjøre at hun føler seg mer rusta, mer trygg og mer forberedt på livet gjennom et bredere syn på ting, vil jeg være mer enn fornøyd. Jeg vet at jeg hadde trengt å lese noe som dette på den tiden, ihvertfall.

Nora Stranne tror at diktsamlingen skiller seg ut fra andre diktbøker ved at ingenting er fiksjon.

– Det føles som at jeg holder hjertet mitt i hånda, noe som også gjenspeiles i tittelen på boka. Det føles så ekte og ærlig for meg, og det håper jeg jo at andre også vil kjenne på når de leser diktene. Også håper jeg at diktene har den egenskapen at de treffer folk akkurat der de er i livet. Fordi alle mennesker føler. Og enten de kan relatere til noe akkurat nå, eller noe de har følt tidligere, så håper jeg det kan gi dem en følelse av at det blir satt ord på. Kanskje også en følelse av at det er greit å føle og greit å tenke, mye.

Den unge debutanten skriver stadig vekk.

– Enten ender skriveriene opp i et dikt eller bare et tilfeldig og uforståelig notat på mobilen. Kanskje samler jeg dem sammen en dag til en ny diktbok. Hvem vet? smiler hun.