Tor Livar Grude er oppvokst som bondesønn på Jæren, der familien hadde et nært forhold til naturen. Den positive og optimistiske forfatteren vokste opp med musikk rundt seg, derfor dedikerer Grude sin tredje diktbok til musikkens betydning i eget liv. 

– Min far var lidenskapelig glad i å synge, og skrev innimellom også egne tekster til kjente melodier. Jeg elsket å lytte til fars sang, eller å synge med og gjerne improvisere en motstemme til melodien. Dessverre døde far da jeg var 12 år, men han hadde tent en lidenskap i meg, forteller Grude.

Musikken satte så dype spor, at Grude bestemte seg for å ta utdanning og jobb innen musikkfeltet. Han jobbet de siste 27 årene av arbeidslivet som musikklærer på videregående. På fritiden tonesatte han andres og egne dikt. I dag er han pensjonist og fortsatt en aktiv kordirigent og organist. I tillegg til musikkgleden finner Grude inspirasjon i billedkunst. Hans kone, som er billedkunstner, har derfor vært en stor inspirasjonskilde. Selv om Grude alltid har vært kreativ, tok det mange år før han tok skrivekløen på alvor. Hans første diktsamling, “Det sterkaste”, kom i 2009.

– Det har nok ligget latent lenge å fokusere mer direkte på egen oppvekst og på musikkens betydning i egen livsvandring, sier Grude.

Grude forklarer at diktsamlingen avslører hans musikerfokus og er bygget opp med både rytme og klang. I 2021 var han så heldig å få tak i et gammelt lydbåndopptak hvor hans far synger flere sanger. Lydopptaket gav ham inspirasjon til å skrive diktene som ble til Og livet syng.

– Jeg hadde jo ikke hørt klangen av fars stemme etter hans død i 1964. Opptaket berørte og ga energi til skrivingen, forklarer han.

Diktsamlingen er personlig og nærliggende på flere måter. Grude selv mener boken er en personlig dokumentasjon og refleksjon, og en takk til livets sang.

For mer informasjon om boken, klikk her!