Liv Rønnaug Kråkevik Åberg gir ut sin andre diktsamling, Jeg sverger! Her møter vi et naturvesen med stor interesse for mennesker – og en forfatter som opplever at tekstene kommer til henne, før hun vet at hun har tenkt tanken.

Det begynte med en overraskelse. Da Liv Rønnaug Kråkevik Åberg hadde fått ja til å gi ut sin første diktsamling, Omvendt origami, tenkte hun at «det var det». Ingen flere dikt ville komme.

– Men der tok jeg feil. Allerede samme dag dukket det opp et nytt dikt i hodet mitt, og det er med i den nye boka. Det heter «Furuoblat», forteller hun.

– Jeg blir så glad når jeg får en ny tekst i hodet. Det er som en bekreftelse på at det fortsetter, det er mer der inne.

Ordene kommer før meningen

For Åberg er skriveprosessen nesten mystisk. Hun opplever at tekstene kommer til henne, og at hun skriver dem ned.

– Noen dikt kommer hele, andre må jeg vende litt på for å finne ut hva det egentlig er jeg mener. Det er som om teksten kommer før meningen, at ordene er der før jeg vet at jeg har tenkt tanken, sier hun.

Men hvorfor gi ut diktene? Hvorfor ikke bare la dem forbli hemmeligheter?

– At det ble en bok og ikke bare tekster i hemmelighet handler vel om det at jeg er opptatt av relasjoner. Dette bor i meg, og jeg har lyst til å vise det fram. Sjøl om det er skummelt.

Lærer, naturmenneske og ordkunstner

Åberg omtaler seg selv som et naturvesen med stor interesse for mennesker og relasjoner. Som lærer i ungdomsskolen gjennom mange år har hun møtt mange folk, og nysgjerrigheten er stor.

– Jeg er en som funderer og fantaserer, og lager historier. Noen ganger stemmer de med virkeligheten, andre ganger ikke, sier hun.

Hun verdsetter relasjonene til dem rundt seg høyt, men er samtidig avhengig av å være helt alene, ganske mye. Det er på turene med hunden, når hun maler bilder, synger og spiller, at ordene kommer til henne.

– Det er når jeg er alene ordene kommer til meg.

Fiksjon og virkelighet flettes sammen

Jeg sverger! er en firedelt diktsamling. Den første delen handler om skrift og tekst, den andre om barndom, den tredje om sorg, og den siste om lengsel og håp. Tekstene er lastet med både barndom og voksenliv, naturinntrykk og følelser.

Men hvor mye er hentet fra forfatterens eget liv, og hvor mye er fiksjon?

– Min holdning til tekst er at alt er fiksjon, alle tekster er virkelighet tolket gjennom forfatteren, sier Åberg.

Noen av diktene ligger nært opp til hennes egne opplevelser, andre er skrevet med utgangspunkt i noe andre har fortalt, og så har hun fantasert videre. Noen tekster som handler om egne opplevelser, har hun endret på for å gjøre det mulig for andre å kjenne seg igjen. Tekster som handler om andre, har hun levd seg inn i så de føles som hennes egne.

– Alt dette går over i hverandre, sier hun.

Enkle ord, stor virkning

Åberg mener selv at hun skriver ganske enkelt, litt rett fram. Det er et bevisst valg.

– Det tror jeg gjør at lesere som ikke er så vant til dikt, som er redd for å ikke forstå, eller tror man må tolke og studere for å finne en mening, også kan ha glede av å lese dem.

Og selv om denne boken nå kommer ut, stopper ikke skrivingen.

– Jeg skriver alltid, notater og tekster og snutter og drømmer og tanker, flere ganger om dagen. Det aller aller meste av dette skal aldri gis ut. Nå for tida kommer det ikke så mye hele tekster, mer brokker, sier hun, og legger til: – Én ting om gangen, nå er det Jeg sverger!

Jeg sverger! av Liv Rønnaug Kråkevik Åberg er ute nå. 

Kjøp boken her: https://www.lyrikkforlaget.no/no/shop/jeg-sverger-2686