Med diktsamlingen «Fuck den rosa kjolen» tar den nordnorske poeten Chatrine Helen Jakobsen et oppgjør med stillheten som møtte hennes første bok. Nå inviterer hun leserne inn i en verden av refleksjoner over livet, samfunnet og arven vi etterlater oss.

Chatrine Helen Jakobsen (f. 1982) fra Tromsø er klar med sin andre diktsamling, og tittelen lover ikke å ta lett på ting. «Fuck den rosa kjolen» er et resultat av sinne, fortvilelse og et omfattende indre arbeid som startet etter at hennes debutsamling «Et badekar av følelsa» kom ut i 2021.

– Etter min første diktsamling kom det en slags «aftermath», hvor jeg innså at her har jeg masse innvendig arbeid å gjøre. Jeg fikk mange reaksjoner fra dem som hadde lest diktsamlingen, men det jeg merket meg mest var den øredøvende stillheten som også dukket opp, forteller Jakobsen.

Det var denne stillheten som antente noe i den nordnorske poeten. Følelsen av sinne ble bensin på bålet til å begynne på den nye diktsamlingen.

En mini-biografi i diktform

Jakobsen beskriver selv «Fuck den rosa kjolen» som «den sinte boken min», men understreker at hun ikke bor der lenger. Boken er et resultat av en lang reise gjennom eget materiale og egen historie.

– Du kan si at det er en liten mini-biografi i diktform. Jeg gikk igjennom dikt jeg har skrevet fra jeg var ungdom og opp til 2022, da jeg startet prosjektet. Siden jeg har en rimelig stor katalog med dikt til alle anledninger, var det vanskelig å velge hva jeg skulle bruke, men de diktene som kom videre i utvelgelsen er dem som rev mest i meg, forklarer hun.

Det produktet hun står igjen med til slutt, er definitivt den snilleste versjonen, påpeker hun. Underveis i prosjektet gikk hun gjennom mange endringer, og boken ble til gjennom sinne og fortvilelse.

Bred tematisk vifte

Samlingen spenner over et bredt spekter av temaer, alle plassert under paraplyen mental helse. Boken handler om sorg, kjærlighet, relasjoner, sosiale medier, datingkultur, røtter og språkarv – for å nevne noe.

– Jeg ser for meg at dette er noe som er interessant å lese fra du er ung voksen og oppover. Det er garantert folk som kjenner seg igjen, og kanskje lærer de noe om seg selv gjennom det jeg skriver. Jeg håper jo at jeg kan vekke folk og at vi kanskje kan kjøre en debatt om flere temaer i boken, sier Jakobsen.

Hun trekker også frem andre kunstnere som tar opp viktige spørsmål, som RSP og Thomax med låten «Fasefeil». Musikk har vært en stor inspirasjonskilde for henne, noe som også reflekteres i diktsamlingen.

– Og hvem vil vel ikke lese om ødelagte relasjoner og drama? spør hun retorisk.

Dialekten som virkemiddel

Det som særlig kjennetegner Jakobsens forfatterskap, er bruken av nordnorsk dialekt. Hun er født tidlig på 80-tallet, vokste opp i Aglapsvik og endte etter hvert opp i Tromsø. Musikk, historie og poesi har vært interesser siden hun var liten.

Med tekster om relasjoner, identitet og språkarv stiller Jakobsen kritiske spørsmål til samfunnsutviklingen. Dialekten byr på en rå ærlighet hvor leseren får høre en sterk nordnorsk stemme.

– Boken er skrevet på dialekt, den slår fra seg og gir leseren mulighet til å reflektere, sier hun om hva som skiller boken fra andre.

Jakobsen kaller seg selv en nordnorsk poet som lett spiller på hjertestrengene dine. Hun er utdannet kunsthistoriker og har kun kreative former for utdanning. Hun kan under sterk tvil kalle seg musiker også – hun kan synge, men de siste årene har hun kun brukt den evnen til å irritere naboene, forteller hun med et glimt i øyet.

Kunstnersjel med et budskap

Det siste året har Jakobsen lagt inn et ekstra gir for å kunne kalle seg redaktør etter hvert, fordi hun leter etter en ny karrierevei. Hun har utdannet seg til redaktør og tar oppdrag på frilansbasis. Men hun vil aller helst være forfatter på heltid.

– Min verden i dag dreier seg om å være kreativ. Jeg elsker å skrive, det er min terapi. Jeg er en kunstnersjel og ser ofte noe vakkert der andre ikke klarer å se det. Det er kanskje derfor jeg har lært meg å gjøre vonde og gode følelser om til vakker poesi, sier hun.

Hun har alltid vært opptatt av mental helse og vil alltid fungere som et talerør for dem som ikke klarer å bruke sin stemme, så lenge hun har en stemme selv.

– Min sårbarhet er min superstyrke, sa jeg som et slags slagord til den første diktsamlingen min, og det står jeg for ennå, understreker Jakobsen.

Fremtidsplaner

Jakobsen har allerede begynt på en ny diktsamling, denne gangen ikke så konfronterende kanskje, men likevel litt dramatisk – akkurat som hun kan være i både sine gode og dårlige perioder. Hun tenker at den nye boken kommer til å være en oppfølger i det som ser ut til å bli en trilogi.

Litt frem i tid vil hun også starte på et fagbokprosjekt, men det kommer nok til å ta noen år å skrive. Hun gleder seg til å sette i gang, men inntil videre sitter hun og drodler på ideer til hvordan hun skal skrive om arkitektur med tema Tromsø versus Wien. Sistnevnte er en av hennes absolutte favorittbyer.

Men første prioritet nå er å få salget og diskusjonen rundt «Fuck den rosa kjolen» i gang. For som forfatteren Andreas Collins har uttalt: «Pass opp, Hjorth og Knausgård! En ny konkurrent er i byen.»