Benedicte Marie Skahjem Tokvam skriver sårt og ærlig om det å bli forlatt – og om frykten for at det skal skje igjen.

I diktsamlingen med den intrikate tittelen Å male stuevegger med mennesker som ikke er permanente skriver Tokvam om frykt for å slippe mennesker for nær.

− Undertonen i boken handler om å bli forlatt, eller kanskje mer følelsen av at man blir forlatt, og frykten for at det skal skje igjen. Frykten for å slippe mennesker for nær, fordi det medfører en risiko. Følelsen av at man ikke hører hjemme noe sted, og samtidig lengselen etter å føle en tilhørighet − til menneskene, til livet, til naturen og til seg selv. Jeg skriver mest for meg selv, men jeg tror nok de fleste kan finne kjennskap og resonans i flere av tekstene. 

Benedicte Marie Skahjem Tokvam er 27 år gammel og beskriver seg selv som en kreativ sjel.

− Kunsten er en stor del av livet mitt, og jeg leter alltid etter det som kan bevege meg, vekke noe i meg og gi meg ny innsikt. I tillegg er jeg svært interessert i mennesker, det hele mennesket og måten vi kan favne vår unike essens og leve i kontakt med vår egen natur. Til daglig jobber jeg som assisterende butikksjef i en økologisk dagligvarebutikk, mens jeg bruker resten av tiden på å skape og holde trygge og helende rom for kvinner. 

Tokvam tror at det vi opplever i livet, er her for å vekke noe i oss. Da hun begynte å skrive hadde hun ikke noe mål eller tanke om at det skulle bli en bok, men desto mer hun skrev, desto tydeligere ble det for henne at essensen og tematikken i de forskjellige tekstene gikk igjen.

− Inspirasjonen til boken kommer fra opplevelser, mennesker, følelser og sensasjoner som har vekket noe i meg, uten at boken handler om meg og min historie, sier forfatteren.

− Jeg vil si at boken i sin helhet er fiksjon, men på samme tid inspirert av virkelige følelser, tanker og opplevelser. Den er rar og vakker og vond. Gjennom et metaforisk språk bruker jeg mye naturen, hus og rom til å skildre den indre naturen, det hjemmet kroppen er. Boken rommer et komplekst følelsesliv, dybde og dysterhet, samtidig som språket også er lett og levende, forklarer Tokvam.

Hun har flere prosjekter på gang.

− Jeg skriver hele tiden, så jeg ser for meg at det blir en ny bok med tiden. En ren oppfølger blir det nok ikke, men essensen lever nok videre i nye former og formuleringer.

For mer informasjon om boka, klikk her!