Elisabeth Ravnå Tverå (47) har brukt sine erfaringer fra sykehuset til å skrive diktsamlingen «Hvert steg vi tar» – en åpenhjertig debut om død, smerte og håp.

Det var aldri planen å bli forfatter. Elisabeth Ravnå Tverå fra Mosjøen skrev dikt for seg selv, inspirert av møtene med pasienter i sitt arbeid som sykepleier. Men etter hvert som tekstene hopet seg opp, sendte hun et utkast til Lyrikkforlaget – og fikk positivt svar.

Nå foreligger hennes debut «Hvert steg vi tar», en diktsamling som våger å ta tak i temaer mange av oss helst unngår å snakke om.

Fra astma og eksem til omtanke for andre

Veien til forfatterskapet startet tidlig, selv om Tverå ikke visste det da. Som barn slet hun med alvorlig astma og eksem, noe som gjorde henne annerledes enn medelevene og gav henne mindre kapasitet enn andre barn.

– Det har nok bidratt til at jeg har vært opptatt av at andre skal ha det bra, samt å prøve å se mennesket bak det ytre, forteller Tverå.

Bøkene ble en trygg havn i en vanskelig skolehverdag. Hver bursdag og jul kom det en hard pakke fra tante Ruth, som jobbet som bibliotekar i Oslo. Norsk ble favorittfaget, og muligheten til å fordype seg i en bok eller en hovedperson man ønsket å være, ble viktig for den unge jenta som ofte følte seg utenfor.

Når arbeid blir til poesi

I dag arbeider Tverå i en avdeling med palliativt fokus, der hun møter mennesker i livets siste fase. Hun tar også ekstravakter i psykiatrien, hvor hun konfronteres med andre typer menneskelig smerte.

– De fleste diktene er skrevet etter møter med mennesker, enten på jobb eller privat, forklarer hun. − Flere av diktene omhandler død, smerte og eksistensielle spørsmål, naturlig nok på grunn av at jeg jobber i en avdeling med palliativt fokus.

Det er nettopp disse møtene som har formet både Tverå som menneske og som forfatter. Hun har utviklet en filosofi om å behandle andre slik hun selv hadde ønsket å bli behandlet, og hun understreker viktigheten av bare å være til stede – selv når man ikke vet hva man skal si.

− Selv om man ikke alltid vet hva man skal si, er det godt å bare være til stede, spesielt i møte med alvorlig sykdom og død, sier hun.

Direkte språk om tabubelagte tema

«Hvert steg vi tar» skiller seg ut med et direkte språk og rimede form. Tverå har bevisst valgt å skrive om temaer som mobbing, ensomhet, selvmord, alvorlig sykdom, død og overgrep – ting mange opplever, men som vi sjelden tør å snakke åpent om.

− Generelt synes jeg at vi er for dårlige til å snakke om alvorlig sykdom og død, mener debutanten. − Jeg håper at min stemme høres gjennom diktene, og at jeg kan bidra til at man tør å snakke åpent om disse temaene hjemme, lenge før alvorlig sykdom og død inntreffer.

Selv om temaene er tunge, er håp et gjennomgående element i diktsamlingen. Tverå mener håp kan bidra til at man overlever i vanskelige situasjoner lengre, og at det er avgjørende å ta det med når man skriver om alvorlige tema.

Inspirasjon fra Helgelands natur

Hjemme på Helgeland, omringet av fjell, daler, fjord og nasjonalparker, finner Tverå mye av inspirasjonen til diktene sine. Hun går tur daglig, helst på topptur, men finner også ro i skogen eller ved vannet.

− Jeg liker å gå i urørt snø, nyte stillheten og se etter spor og detaljer når jeg er ute på tur, forteller hun.

Det er i disse stundene, i møtet med naturen og stillheten, at tankene får sette seg og bli til ord på papiret.

Gjennom sitt arbeid har Tverå sett hvor fort livet kan snu, og det har gitt henne en klar livsfilosofi som også preger diktene hennes.

– Jeg har sett hvor fort det snur, så man må gripe dagen. Lev i nuet, ta vare på øyeblikkene og vær litt egoistisk. Livet får du ikke igjen, sier hun.

Dette budskapet ligger som en rød tråd gjennom «Hvert steg vi tar» – en oppfordring til leseren om å tørre å leve fullt ut, til tross for at livet inneholder smerte og tap.

Fremtidsplaner og nye prosjekter

Selv om dette er Tverås første bokutgivelse, har hun ikke tenkt å stoppe her. Hun produserer stadig nye dikt, og en oppfølger er ikke usannsynlig. I tillegg har hun begynt på en krimbok basert på en incestsak – nok en gang et tema hun ikke er redd for å ta tak i.

− De fleste diktene er hentet fra virkeligheten, og jeg er dypt takknemlig for de mange menneskemøtene jeg har hatt, som inspirerte meg til å skrive, avslutter Tverå.

Kjøp boka her!