Takk for livet!

Aud Irene Midtun skriver om seg selv og mennesker hun har kjent og hatt et nært forhold til i diktsamlingen Der hav møter himmel.

– Jeg har alltid vært glad i å lese dikt, og har alltid hatt en drøm om å skrive bok. Tankene kommer bare – jeg skriver og ordene kommer. Ofte på sene kvelder og kanskje netter, da skriver jeg, for da er alt så stille, forteller Midtun om bokprosjektet, som er hennes andre bok. Den forrige var i sakprosasjangeren og handlet om hennes egen familie. Når hun nå debuterer med dikt, kan hun fortelle mange småhistorier innen diktsjangerens ordknappe ramme.

– Boka handler om livet: Om et barn som kommer hjem til mor, en arbeidsmann som er blitt dement og om de som reiste til Amerika; det var det flere av min fars søsken som gjorde. Temaet er mennesker og det naturlige livet. Målgruppen er alle aldre. Jeg håper at diktene blir til glede og ettertanke for mange, sier lyrikeren.

Nyter hver eneste dag

Aud Irene Midtun er utdannet vernepleier, og har blant annet jobbet mange år i helsevesenet i forhold til mennesker med psykisk utviklingshemming og demens.

– Til våren fyller jeg 70 år, og jeg nyter hver eneste dag som pensjonist. Jeg har alltid vært sosial, og er glad i naturen, bøker og blomster. Jeg elsker dyr, spesielt hunder, og liker å strikke og å reise. Jeg er mye i Spania, for der har jeg leilighet.

Budskapet i boka er å si takk for livet! Midtun mener det er viktig å ta vare på livet og hverandre, vise følelser og spre varme til andre. Det gjelder å se de som er rundt deg.
– Jeg tror ikke boka var planlagt, jeg startet bare å skrive. I mange år hastet jeg ut døren i syv-tiden om morgenen, men som pensjonist fikk jeg plutselig god tid. Det er litt av en forskjell.

Sette ord på følelser

Drivkraften i skriveprosessen har vært å få sette ord på personlige tanker, følelser og opplevelser. Det er gode ord til mennesker som har satt sine spor. 
– Jeg vil si at i hvert fall 80 prosent av innholdet er hentet fra virkeligheten. Det handler om meg selv og mennesker jeg har kjent og hatt et nært forhold til. En god del er minner fra min tid i helsevesenet eller fra barndommen. Ellers handler det om livet jeg lever i dag, mine barn, barnebarn, venner og naturen. Jeg har tidligere lagt ut dikt på Facebook, og mange har kommentert at de kjenner seg igjen i diktene. Det liker jeg, sier Midtun.

Hun håper og tror at folk skal få glede av det hun har skrevet. At de skal kjenne seg igjen, og at det blir en diktsamling som folk leser om og om igjen.

– Jeg håper den blir lest på personalmøter på sykehjem, at den blir tatt frem på kurs som blir holdt for helsepersonell og på andre arbeidsplasser. Jeg vil at folk skal lese diktene og stanse opp litt, tenke og få gode tanker etterpå.
 

Svært direkte
Boka skiller seg fra andre i samme sjanger ved at den er direkte.
– Flere som har lest dikt jeg har lagt ut på Facebook, sier at de liker måten jeg setter ord på tingene. Det er enkelt å forstå, og de fleste av oss er enkle mennesker, med følelser for det som gleder og det som gjør vondt. Dette er dikt om flere faser i livet, kan hende fordi jeg har vært gjennom flere tider i livet mitt – jeg er tross alt snart 70, sier Aud Irene Midtun.

Hennes neste prosjekt er innen sakprosasjangeren.
– Jeg har veldig lyst til å skrive en sann fortelling om livet til min mormor. Den historien er sterk.