Rikke Gürgens Gjærum er aktuell med diktsamlingen «Borte heimanfrå», illustrert med fotografi av Tomas Rolland. I boken utforsker hun det sårbare og styrkende ved å forlate det kjente – og spørsmålet om hvor vi egentlig hører hjemme. 

Det er et allment menneskelig tema Rikke Gürgens Gjærum griper fatt i med sin andre skjønnlitterære utgivelse. «Borte heimanfrå» handler om å stå mellom to steder, to tilhørigheter, to virkeligheter – og om den eksistensielle usikkerheten dette skaper. Boken er en blanding av poesi og kortprosa, dramaturgisk bygget opp gjennom flere sykluser som tar leseren med på en reise inn i livets mellomrom.

– Temaet fant meg, sier Gjærum. – Det var ikke jeg som fant på det. Det grodde frem i meg.

Hun beskriver hvordan tekstene vokste frem litt etter litt, dag for dag, uten en ferdig plan. Som skrivende menneske arbeider hun kontinuerlig med språket, og først når landskapene begynner å ta form, skaper hun en dramaturgi og en rød tråd for leseren.

Mellom tilhørighet og fremtid

Gjærum er professor i teater og viserektor ved UiT Norges arktiske universitet i Harstad. Hun har i mange år skrevet fagbøker og artikler om kunst og helse, utdanning, utenforskap og funksjonshemming. Men der vitenskapelige tekster har sine stringente rammer, åpner lyrikken og kortprosaen for en annen type utforskning.

– Lyrikk og kortprosa er et fiktivt univers der livet kan granskes og formidles på en åpen og mer spørrende måte, forklarer hun.

I «Borte heimanfrå» møter vi mennesker som har forlatt hjemstedet for å gå på skole eller skape seg et liv et annet sted. Men boken handler også om noe større: Fremmedfølelsen i det moderne samfunnet, og hvordan vi i dag lever liv som er fjernt fra naturlige prosesser som fødsel og død.

– Vi må forankre oss i naturlige prosesser, i hverandre, og holde fast i at alle behøver å høre til og være en del av en flokk, mener Gjærum. – Sosiale lim er viktige, og de ser ut til å rakne i dagens samfunn fordi det digitale universet sluker oss og fjerner oss fra hverandre som kropper.

Hun peker på at en skjerm eller et tegn på tastaturet er døde materialer, mens mennesker har blikk, lukt, stemmer og stemninger som binder oss til en moralsk forpliktelse til å ta vare på hverandre.

Et visuelt og poetisk univers

En sentral del av leseropplevelsen er de stemningsfulle fotografiene til Tomas Rolland, som også er bosatt i Harstad og arbeider som seniorrådgiver ved UiT. Rolland har erfaring som fotograf, journalist og kommunikasjonsrådgiver, og bildene hans skaper en visuell dimensjon som forsterker tekstenes poetiske kraft.

– Fotoene til Tomas Rolland er en viktig del av leseropplevelsen, sier Gjærum. – Boken kommuniserer gjennom både tekst og bilde.

Sammen skaper ord og bilder et verk som er dramaturgisk bygget opp over år, rammet inn av språklige virkemidler og en visuell estetikk som bærer leseren med seg fra syklus til syklus. Gjærum mener boken skiller seg ut nettopp ved denne oppbygningen, og ved sjangerblandingen mellom poesi og kortprosa.

Gleden ved det nynorske språket

«Borte heimanfrå» er skrevet på nynorsk, noe som er et bevisst valg for Gjærum.

– Nynorsk er et vakkert språk med helt andre muligheter enn bokmål. Nynorsken brenner jeg for, særlig fordi språket er under press, sier hun. – Nynorsk åpner verden sanselig på en uovertruffen måte. Språket utfordrer oss som lesere, og det liker jeg.

Selv om hun er et fagmenneske med en lang akademisk karriere, er det gleden ved å skrive som driver henne fremover. Hun liker å jobbe med rytmen i språket, fortetting av narrativet og forenkling av formen.

– Som menneske har jeg tro på at vi tenker når vi skriver, og vi skriver for å tenke, sier hun. – Derfor er vi som samfunn avhengig av å kommunisere med hverandre gjennom boken som medium. Boken gir rom for tanken og følelsen av å være i livet – både for forfatteren og for leseren.

En bok for alle som har kjent seg borte

Målgruppen for «Borte heimanfrå» er vid. Gjærum tror boken passer for alle som kan lese og se fotoene, som kan forbinde tekst og bilde. Hun fremhever særlig at ungdom kan ha godt av å lese mer lyrikk.

– De leser nesten ikke lengre og kan ha godt av å kjenne på lesegleden med korte, fortettede tekster, sier hun.

Samtidig har voksne lesere fortalt henne at de kjenner seg igjen i boken, at de ser sine egne liv på trykk. Det ser Gjærum som et uttrykk for den allmennmenneskelige beretningen som ligger som en klangbunn i verket.

– Jeg håper boka kan berøre lesere og skape gjenkjennelse, særlig hos dem som har kjent på følelsen av å være midt imellom – og aldri helt hjemme noe sted, sier hun. – Jeg ønsker at boken skal åpne for samtaler om savn, tilhørighet og identitet.

Nye prosjekter på gang

Etter to skjønnlitterære utgivelser fortsetter Gjærum å utforske nye formater, fortsatt på nynorsk. For tiden arbeider hun faktisk med en krim – en helt ny sjanger for henne.

– Det er komplisert å fylle sidene med poetiske personbeskrivelser, troverdige landskaper og spenning som en ny rød tråd for meg som forfatter, forteller hun. – Det er utrolig givende, så får vi se hvor den ferden ender. Men det å være underveis er et fint sted å være.

«Borte heimanfrå» av Rikke Gürgens Gjærum, med fotografi av Tomas Rolland, utgis på Lyrikkforlaget.

Mer om boken her: Lyrikkforlaget