I fravær av liv reduseres «å leve» til «å overleve».
«In absentia» er et oppgjør med det som har vært, det som er igjen og alle spørsmålstegnene ved reisen videre.
«In absentia: Ida Mathisens dikt roper til oss fra en verden innhyllet i fraværets spøkelsesaktige mysterium. Ja, diktene roper, de sier «nei!», protesterer. Hvorfor? Leseren må lese sakte, våge å være til stede, våge å formulere et svar, en respons. Fravær, nærvær. Og så forstår du det: at ropene kommer fra en verden du allerede kjenner – din egen verden.»
Leif Høghaug
«In absentia er originale og ærlege dikt om eit tidlegare lite omtala tema i poesien. Frå desse tekstane stig det sinne, sorg og smerte – og det på ein måte som rører lesaren på djupaste vis. Bak smerteropa i dikta anast eit vondarta svik. Og i forlenginga av det – skuffelse over at vegane i livet ikkje alltid går slik ein så gjerne hadde villa. Innimellom dei bekmørke og skjerande linjene, finst likevel råd og oppmoding – både til ein sjølv, og til andre som har det vondt på same vis:
Kjenner du vinden
stryke over armene?
Hører du regnet
tromme mot ruter?
Da lever du
da er du her
selv om smerten er
og syren brenner hull i deg»
Arne Ruset, forfatter og psykiater
Ida Mathisen (f. 1996) er oppvokst på Hadeland, og har tidligere studert språk og litteratur i Bergen. Dette er hennes andre diktsamling.