– Jeg skriver ikke om konkrete mennesker eller situasjoner. Men jeg plasserer dem så nær virkeligheten som jeg kan, sier Anders Bærheim, som er aktuell med diktsamlingen Underveis i landskap.

Bakgrunnen for bokprosjektet er mildt sagt uvanlig.

– En ungdomsvenn og jeg bestemte oss for å skrive et dikt til den andre hver dag. Det var hennes ide. Det ble en utrolig spennende utveksling. Etter 250 dikt lurte jeg på: Kan noe av dette være av interesse for andre? 70 av diktene var interessante for et publikum, slik jeg leste dem, og disse har jeg utviklet videre, forteller Bærheim.

Han er professor emeritus i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. Selv om han for lengst har trådt inn i pensjonistenes rekker, driver Bærheim fremdeles akademisk arbeid.

– Det er spennende, særlig fordi det gir mulighet og frihet til å interessere seg for andre fag. Jeg har alltid hatt en levende interesse for litteratur, og steinerskolelærer Cornelia Simon og jeg har arbeidet i vel ti år med å oversette den tyske dikteren Paul Celan. Vi har utgitt en av diktsyklusene hans, og arbeidet med hvordan diktene hans relaterer til hans livsinnhold siste året han levde.

I diktsamlingen Underveis i landskap utforsker Anders Bærheim livet.

– Det livet som er vårt, danner stier som krysser andres stier i livets landskap. Derav tittelen. Kanskje kan vi se på de ordene vi bruker om oss selv i livet som forskaling, det som holder den ordløse delen av virkeligheten oppe. Å dikte er en måte å sette ord sammen på som sier noe 'mer' enn bare ordene. Hva mer er det å være menneske? Dette 'mer' handler diktene mine om. Jeg håper diktene mine er interessante for alle som liker å undre seg når de leser dikt.

Bærheim elsker rim og rytme, men bruker ikke enderim eller versefot i diktningen sin.

– En oppmerksom leser kan finne bokstavrim og spor av rytme. Jeg er inspirert av andres diktning, kanskje særlig Paul Celan. Jeg liker å kombinere abstrakte og surrealistiske elementer. Det er det flere som gjør i samtidslyrikk, men ikke på min måte.

Bærheim skriver fremdeles et dikt per dag, som en meditativ start på dagen.

– Det begynner nå å nærme seg dag 500. Kanskje det på ny er bryet verd å sile ut noen med tanke på formidle til andre? undrer han. Ventetiden kan tilbringes med å lese Underveis i landskap.

For mer informasjon om boken, klikk her!