Ordet poesi er utledet av det greske ποιέω (poieo), «jeg skaper». Begrepet dikt kommer av tysk dicht, altså «tett». Et vers er hentet fra latinske versus, «vending». Lyrikk er på sin side dannet av det greske ordet for «lyre».

Adjektivene poetisk og lyrisk brukes ofte om det som angår poesien eller lyrikken eller om noe som gir uttrykk for eller vekker følelser, fantasier og stemninger, ofte romantiske eller sentimentale. Og her er vi ved kjernen av poesien: Et dikt kan oppsummeres som en skrevet eller talt tekst som i tillegg til å ha et meningsfylt innhold også har ordene ordnet slik at den blir fremsagt på en kunstnerisk måte som kommer tydelig til uttrykk for tilhørerne. Vanligvis er et nedskrevet dikt ordnet i verslinjer.

Tekstene er ofte forholdsvis korte, noen ganger veldig korte, og denne ord-økonomiseringen medfører at mye mening må legges i hvert ord. Ordene må bære mening bortenfor ordet i seg selv.

 

Tenk gjennom:

Det er alltid noen som liker dikt som andre ikke liker. Det viktigste er at diktet ditt gleder noen eller skaper den stemningen du som forfatter tilsikter. Hvis tusen personer leser et dikt, vil det være tusen ulike oppfatninger av diktet. Et dikt kan handle om hva du vil, og kan være en grei måte å formidle det budskapet du måtte ha på hjertet.

 

Handling

Hva handler diktet om?

Det kan være en god idé å begynne med å beskrive situasjonen eller handlingsforløpet i diktet med egne ord. Vurder om diktet har et tydelig handlingsforløp eller om det beskriver en (følelsesmessig) situasjon. 

 

Sjanger

Hvilken type dikt er det?

Episk dikt: Skildrer et handlingsforløp og er primært fortellende (f.eks. Illiaden eller Odysseen)

Dramatisk dikt: Skildrer en historie, men inneholder replikker, tanker, følelser osv., så diktet blir mer dramatisk.

Lyrisk dikt: Skildrer hovedsaklig følelser og stemninger. Det lyriske diktet er vanligvis svært personlig og handler ofte om jegets opplevelse i øyeblikket.

Knekkprosa: Skildrer ofte hverdagssituasjoner. Språket er vanligvis mer prosaisk (som i noveller og romaner), og diktet bruker sjelden rim eller fast rytme, tegnsettingen er også ofte utelatt. Knekkprosa er nesten bare en ren prosatekst som er satt opp i diktform.

 

Sammensetning/form

Hvordan skal diktet bygges opp? 

Når du skal bygge opp diktets sammensetning, kan du med fordel se på følgende:

 

Den ytre sammensetningen (formen):

Hvor mange strofer skal diktet bestå av (hvis det består av strofer)?

Hvor mange vers skal hver strofe ha?

Skal det ha en fast, metrisk rytme i diktet, eller er rytmen mer fri?

Skal diktet bruke parrim, kryssrim eller bokstavrim?

Hvordan skal diktet bygges opp visuelt?

 

Den indre sammensetningen (utvikling og oppbygning):

Består diktet av begynnelse, midtdel og avslutning?

Bruker det tilbakeblikk eller er utviklingen lineær (f.eks. fra dag til natt) eller kanskje syklisk (f.eks. fra natt til natt).

Tips: Det kan være en god idé å dele inn diktet i avsnitt, da får du et bedre overblikk over utviklingen.

Hvis det f.eks. plutselig skjer et skifte i diktets rytme, henger det ofte sammen med et vendepunkt i diktets innhold. 

 

Miljø

Hvor foregår diktet?

Miljø kan dekke flere ulike ting, f.eks.:

Hvor foregår diktet (geografisk og sosialt miljø)?

Er det et indre miljø (følelser og tanker) eller et ytre miljø (det fysiske rom) som beskrives i diktet?

Er det naturbeskrivelser (typisk for lyriske dikt)? 

 

Personer

Er det personer i diktet, og hvem er fortelleren? 

Hvem jeget/hovedpersonen er, hvordan personen handler/tenker i diktet og hvorfor. 

Hvordan forholdet mellom personene er – er de f.eks. motsetninger? Eller er det en innebygd konflikt i forholdet?

I likhet med noveller og romaner, finnes det i dikt dessuten to grunnleggende fortellertyper:

Førstepersonsfortelleren (jeg-fortelleren) gir tilgang til fortellerens egne tanker og følelser, f.eks. ”Så kaldt og stille alt er her”
Et lyrisk dikt benytter sig vanligvis av denne type forteller, siden det nettopp er det personlige (følelser, tanker og stemninger), diktet fokuserer på.

Tredjepersonsfortelleren beskriver alle personene i diktet i tredjeperson, f.eks. ”Hun gikk sakte ut i vannet”.
Vær dessuten oppmerksom på om tredjepersonsfortelleren er en allvitende forteller (dvs. har tilgang til alle personenes tanker og følelser) eller er personbundet forteller (dvs. kun har tilgang til én persons tanker og følelser).

 

Tid

Over hvor lang tid strekker diktet seg?

Er det snakk om en øyeblikksopplevelse (der tiden er opphevet) eller en utvikling over tid?

 

Språk og stil

Hvordan formidles fortellingen/situasjonen i diktet?

Siden dikt vanligvis er korte, er ordvalget og språket viktig. Tenk over:

Hvilken tid utsagnsordene står i (nåtid eller datid?), hva slags type ord diktet bruker (f.eks. dialekt eller slang), og om stilen er dagligdags eller mer ”fin”.Hva betyr et moderne, lett språk for forståelsen av diktet?

Bruker diktet bildespråk (det gjør de fleste dikt), f.eks. metaforer, sammenligninger, symboler, besjelinger og personifiseringer. Hvilken funksjon har bildespråket i diktet?

 

Velg ordene med omhu

Dikt er ofte korte, noen ganger veldig korte. Dikt bør skrives med tanke på stram ord-økonomisering, det vil i praksis si at færre ord med en dyp mening er bedre enn mange meningsløse ord.

 

Musikalitet

Dikt bør ha en klar og gjennomtenkt musikalitet. Dette kan oppnås ved å gi hver linje en form for rytme som følger et overordnet rytme-mønster og ved å bruke ulike former for rim.

 

Eksempel:

Kattegorier

Jeg liker ikke kattegorier

De er så små og trange

Man kan ikke bevege seg

i dem

Hundegorier er litt bedre

Lamagorier er enda bedre

Elefantgorier er mye bedre

men ingen av dem er perfekt

Jeg vil ha en gori

Som har plass til alle

La oss putte alle dyrene i

en allegori!

(av Brage Hammeren Pedersen)

 

Rim

De vanligste formene for rim er ende-rim, der de siste ordene i linjene rimer på hverandre i forskjellig rekkefølge, og fremlyd-rim (allitterasjon), der den første lyden i minst to ord på en eller helst to linjer rimer. Ulike rim-typer kan settes sammen til et helhetlig lydbilde som illustrerer eller reflekterer innholdet.

 

Eksempel:

farmor er hippie

farmor er hippie

nei, ønsker hun var

hun elsker mange, men mest bestefar

hun tegner et tegn

make love, not war

spiller luftgitar med blomster i hår

kjole som flagrer

kropp som er naken

takker min Gud, jeg ser ikke baken

hun plukker sin sopp

koker pussig te

og ser mot månen, en ost faller ned

osten må lagres

en Jarlsberg, se her!

musene danser, de ser hvor den er

så hviler hun seg

på moskusskinnfell

som savner sin kjærest på Dovrefjell

moskusskinnfellen

sensommer og vin

kvelden er sliten, men farmor er fin

jeg elsker farmor

og klassisk gitar

blomster og bier, og tippoldefar

(av Målfrid J. Frahm Jensen)

 

Rim kan også gjøres ved å bruke fremlyd (allitterasjon), hvilket betyr at den første lyden i minst to av ordene på en linje rimer. Eksempel: Vakre vers kan vekke visdom

Ulike former for rim kan gjøres til et helhetlig, overordnet lyd-bilde som fremhever, illustrerer eller reflekterer innholdet.

 

Bruk symboler

Noen ord har en spesiell vekt og betydning som gjør at de er velegnet til å symbolisere mening.

To typer symbolske bilder brukes ofte: sammenligninger og metaforer.

En sammenligning har et hjelpe-ord, et sammenlignings-ord. Ofte brukes "som" eller "lik".

Metaforer henspeiler kun på et symbol og brukes alene uten hjelpe-ord.

 

Eksempel:

 

Nå ser eg det holet

som blei fylt opp med deg

Eg trur at du

måtte smeltast om

for at du skulle

passa i forma

som var laga ferdig

før du kom

til di nye verd

Kom attende

Me kan ikkje fylla opp

holet du forlét

Det er berre du

som er deg

(av Bent Eia)

 

Frie vers

Dikt kan imidlertid fullt ut være uten fast rytme og rim. Da kaller man det gjerne frie vers. Slik diktning har i tidligere tider vært mer sjelden i den vestlige verden, men er etter hvert blitt meget vanlig. Dette som følge av modernismens stilart.

Til tross for at man vanligvis skiller mellom poesi og prosa, fins det også overgangsformer. For eksempel fins det tekster som er skrevet på prosa, men tydelig inneholder poetiske uttrykk og virkemidler. Dette kaller man prosadiktning. Forfattere kan også lage eksperimentelle tekster hvor selve formen ligger i grenselandet mellom vers og prosa.

 

Eksempel:

Ditt navn

Jeg ser ditt ansikt overalt

skriver ditt navn

inn i bladene

i frøene

inn i lyset og mørket

favntakene

og stillheten

Skriver ditt navn

inn i det vakreste

jeg vet

Jeg ser ditt ansikt overalt

Ditt navn

inn i

min mening
(av Morten Hauger)

 

KORT OPPSUMMERING:

Finn et tema! Det går an å skrive dikt om det meste, for eksempel en opplevelse, noe komisk, noe urettferdig, noe trist, noe meningsfylt.

Spør deg selv: Hva ønsker du å formidle til leseren – for eksempel en stemning, en holdning eller en mening? Hvordan vil du at diktet skal se ut på arket?

Så er det bare å la ordene flyte!