Øydis Vevik skriver om de mørke, men også de vakre og finurlige opplevelsene av å være menneske i tekstsamlingen Friheten puster ikke stille.

Vevik jobber som psykologspesialist ved Alternativ til vold, som er et nasjonalt kompetanse- og behandlingssenter for vold i nære relasjoner.

– Jeg har alltid likt å prate med mennesker og forstå og se verden på ulike måter, forteller Vevik.

– Helt fra jeg var liten synes jeg det var spennende å prate med gamle damer på bussen. De hadde opplevd så mye spennende som jeg bare kunne forestille meg. Min mor har alltid inspirert meg mye med hennes tilstedeværelse i seg selv og i naturen. Hennes form i verden har nok inspirert meg mer enn jeg aner. Hun pratet med blomstene og uttrykte daglig takknemlighet overfor naturen.

Ble ballettdanser

Som barn var Øydis Vevik ganske rampete. Hun fant på mange rare ting og hadde mye aktivitet i kroppen.

– Jeg oppdaget heldigvis dansen tidlig, jeg var egentlig ikke så god med ord, men gjennom dansen kunne jeg formidle alle de ulike nyansene av følelser som jeg manglet ord for, minnes Vevik. Da hun ble tenåring, begynte hun på Statens balletthøyskole. Hun jobbet i ti år som ballettdanser.

– Jeg lærte tidlig gjennom dansen at samhandling og improvisasjon handler om å spille den andre god. På samme måte som jazzmusikere spiller hverandre gode. Da er den gylne regel at det ikke er senderen som bestemmer budskapet, men mottakeren. Dette kan vi lære mye av i vanlig kommunikasjon og samhandling mellom mennesker, påpeker Vevik.

Sammenheng mellom hode og kropp

Et sykkeluhell førte til en skade som avsluttet Veviks dansekarriere. I stedet begynte hun å studere psykologi.

– I psykologistudiet savnet jeg fokus på det å ta med kroppen for bedre psykisk helse. Man var plutselig veldig mye oppe i hodet. Etter at jeg begynte å arbeide som psykolog, har jeg vært opptatt av hvordan vi kan forene og forstå både det fysiologiske via nervesystemet, det mentale og de emosjonelle delene av å være menneske. Dersom man arbeider med mennesker som har opplevd traumer, kan man oppleve at ordene kommer til kort. Jeg søker ofte å ta med kroppen i form av yoga og meditasjon inn i behandlingen, sier psykologen.

Med boken Friheten puster ikke stille ønsker hun å vise mellommenneskelige relasjoner på en annen måte enn den man vanligvis tenker på.

– I jobben som psykolog sitter man igjen med mange avtrykk av ulike menneskemøter. Det var en mer intuitiv stemme som hadde noe på hjertet og som ønsket å forstå og formidle de mellommenneskelige mekanismene på en litt annen måte enn det helt konkrete og observerbare. Så det har blitt mange kvelder hvor jeg har sittet og fundert over livet, smiler Vevik.

– Flere burde prøve det. Det er absolutt å anbefale!

Boken er ifølge forfatteren helt klart basert på gjenkjennelige menneskelige mekanismer.

– Det slo meg hvor unike, men også hvor like vi mennesker er på mange måter. Dersom man har opplevd traumer eller om man lever i en voldelig relasjon, kan man ofte kjenne igjen mange av de samme mellommenneskelige dynamikkene. På Alternativ til vold er en del av jobben ved siden av det kliniske arbeidet med individualterapi, det å undervise om dynamikker i voldelige relasjoner. Jeg oppdaget raskt at dersom skammen er for stor, blir det krevende for klienten å være åpen og utforskende i forhold til seg selv. Jeg har tro på at kunst kan formidle budskapet på en mindre truende måte, slik at mange kan kjenne seg igjen.

Gis videre til neste generasjon

Psykologen viser til kraften i den sosiale arven, hvordan det som er helet og ikke helet ofte gis videre til neste generasjon. Det er viktig å ta ansvar for egne handlinger.

– Noen mennesker lever i voldelige relasjoner og har måttet tilpasse seg så mye at de har mistet seg selv. Noen gjør seg usynlige og stille, så stille at de nesten ikke puster lenger. Da trenger de hjelp for å få slutt på volden. Tittelen på boka, Friheten puster ikke stille, er også tittelen på den første teksten jeg skrev som var basert på opplevelser i møte med mennesker som har blitt utsatt for vold. Temaer som å føle seg fanget, det å miste seg selv, gjøre seg usynlig og miste kontakt med kroppen og pusten, gikk igjen i mange av historiene. Derfor passer tittelen Friheten puster ikke stille, den puster nemlig dypt og fritt.

Tekstsamlingen er illustrert.

– Da jeg møtte malerkunstneren Elise de Ruiter ble jeg veldig fascinert av hennes bilder. Vi ble selv overrasket over hvordan hennes maleri og mine tekster kompletterte hverandre på en underfundig og vakker måte.

For mer informasjon om boken, klikk her!