– Jeg har alltid interessert meg for det som rører seg bak ordene, sier Inger Elisabeth Solem, som i disse dager kommer med diktsamlingen Å fanga ord med hendene på Lyrikkforlaget.

– Bøker har åpnet en verden å reise i lenge før jeg kunne dra og oppleve den på egen hånd. Menneskene rundt meg, spesielt mine nærmeste, har etter hvert blitt de som gir meg størst inspirasjon, forteller Solem.
Hun beskriver seg selv som «hvit i håret». Utseende og alder passer sammen.

– Innvendig leker det en jente den ene dagen, en ung mor den andre, en moden kvinne og en bestemor stikker innom. Om årene går, er det mangt som likevel ikke forandrer seg, sier forfatteren, og nevner følelser som sorg, savn, glede og kjærlighet.
– Det var også sånn de første ordene jeg skrev kom ned på papiret. Små vers som ingen fikk se. Dernest en liten bok om demens. Så, da mannen min fikk ALS, ble boka om det vi erfarte gitt ut etter hans død, forklarer Solem.

Diktene hun hadde samlet er nå å finne mellom stive permer i Å fanga ord med hendene, men hun har også bidratt i to diktantologier på Cappelen: «101 Dikt om kjærleik» og «Fleire dikt om kjærleik».
 

Diktene i Å fanga ord med hendene er hentet fra hennes egne opplevelser og erfaringer fra mennesker som har betydd mye for henne.
– Diktene handler om livet vi lever og veier vi alle går, og det vi alle møter en eller annen gang. Lette stunder, tunge tider. Noe sies, andre ting er bare der, mellom linjene. Jeg tror folk i alle aldre kan finne noe å kjenne seg igjen i, sier dikteren.
Det er på mange måter en personlig bok, hvor sorgen og savnet etter ektemannen trenger seg på mellom linjene.
– Mange dikt er skrevet med hjertet i pennespissen. Det er kanskje derfor den skiller seg ut fra andre diktsamlinger. Og derfor du skal kjøpe den.