Ei eksistensiell og mørk ferd gjennom menneskesinnet, sett gjennom blikket til ein ung mann som går på ein endelaus grusveg. Her skildrast smerte, einsemd, sjølvinnsikt og lengsel etter fred. Naturen spelar ei sentral rolle som både medspelar og motspelar i dikta. Tonen er ofte melankolsk, og fleire dikt tematiserer depresjon, død, sjølvmord og vonløyse – men òg eit slags stille håp, eit glimt av meining i det meiningslause.
Sondre Åsbø (21) er ektemann, tobarnsfar og studerer for å bli norsklektor. Han er fødd, oppvaksen og busett på Jæren, der han hentar inspirasjon frå det vêrbitne landskapet. Også livet har vore vêrbite, med død, sakn og ein sterk eksistensiell lengsel etter meining i tilværet. Gjennom poesien uttrykkjer Åsbø ein ung mann sin desperate søken etter denne meininga.